4. Mosebok 21
1 Da kanaanitterkongen i Arad, som bodde i Negev, hørte at Israel nærmet seg på veien til Atarim, gikk han til kamp mot Israel og tok noen av dem til fange. 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir dette folket i våre hender, skal vi fullstendig ødelegge deres byer.» 3 Herren hørte Israels bønn og overga kanaanittene til dem. De ødela dem og deres byer fullstendig, og stedet ble kalt Horma. 4 De reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omgå Edoms land; men folket ble utålmodige underveis. 5 Folket talte mot Gud og Moses og sa: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød, det er ikke vann, og vi avskyr denne elendige maten!» 6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, så mange israelitter døde. 7 Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet ved å tale mot Herren og mot deg; be til Herren om å fjerne slangene fra oss.» Så Moses ba for folket. 8 Herren sa til Moses: «Lag en brennende slange og sett den på en stang; alle som blir bitt og ser på den, skal leve.» 9 Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang; når en slange bet noen, og den personen så på kobberslangen, overlevde de. 10 Israelittene dro videre og slo leir ved Obot. 11 De dro fra Obot og slo leir ved Ije-Abarim, i ørkenen som vender mot Moab mot øst. 12 Derfra fortsatte de og slo leir i Zered-dalen. 13 De dro derfra og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ørkenen som strekker seg inn i amorittenes område; for Arnon er grensen til Moab, mellom Moab og amorittene. 14 Derfor er det nevnt i Herrens krigers bok: «Vaheb i Sufa, og dalene av Arnon, 15 og skråningene av dalene som strekker seg til stedet Ar og ligger langs grensen til Moab.» 16 Derfra fortsatte de til Beer, brønnen der Herren sa til Moses: «Samle folket sammen, så vil jeg gi dem vann.» 17 Da sang Israel med glede: «Spring opp, o brønn! La oss synge til den! 18 Brønnen, som lederne gravde, som folkets fornemme hullete ut med septer og staver.» Deretter dro de fra ørkenen til Mattana, 19 fra Mattana reiste de til Nahaliel, og fra Nahaliel dro de til Bamot, 20 og fra Bamot til dalen i Moabs land, på toppen av Pisga, som ser ut over ødemarken. 21 Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa: 22 «La oss få passere gjennom ditt land. Vi vil ikke svinge av til åker eller vingård, heller ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil reise langs Kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.» 23 Men Sihon ville ikke la Israel passere gjennom sitt område. I stedet samlet han alt sitt folk og dro ut mot Israel i ørkenen, og kom til Jahas og kjempet mot Israel. 24 Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land i eie fra Arnon til Jabbok, så langt som ammonittene, for ammonittenes grense var befestet. 25 Israel inntok alle amorittenes byer og bosatte seg i dem, inkludert Hesjbon og alle dens omkringliggende bosetninger. 26 Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge, som hadde kjempet mot den tidligere kongen av Moab og tatt all hans land fra ham så langt som Arnon. 27 Derfor sier de som taler i ordspråk: «Kom til Hesjbon og la den bli gjenoppbygd; la Sihons by bli gjenopprettet. 28 For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar av Moab, herrene av Arnons høyder. 29 Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge. 30 Men vi har skutt dem ned; Hesjbon er ødelagt så langt som Dibon, og vi har lagt øde så langt som Nofa, som når til Medeba.» 31 Så bodde Israel i amorittenes land. 32 Moses sendte speidere til Jaser, og de inntok de omkringliggende bosetningene og drev ut amorittene som var der. 33 Deretter vendte de seg og dro opp langs veien til Basan, og Og, kongen av Basan, sammen med alt sitt folk, kom ut for å møte dem i kamp ved Edrei. 34 Men Herren sa til Moses: «Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i dine hender, sammen med alt hans folk og hans land. Gjør med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon.» 35 Så slo de ham ned, sammen med hans sønner og hele hans hær, uten å etterlate noen overlevende, og de tok hans land i eie.