2. Korinterbrev 11
1 Jeg håper dere vil bære over med meg i litt dårskap; ja, dere gjør allerede det. 2 For jeg er dypt bekymret for dere med en guddommelig bekymring; for jeg har lovet dere til én ektemann, for å fremstille dere som en ren brud for Kristus. 3 Men jeg er redd for at, slik slangen bedro Eva med sin list, vil deres sinn bli ledet bort fra oppriktig og ren hengivenhet til Kristus. 4 For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller dere mottar en annen ånd som dere ikke har mottatt, eller et annet evangelium som dere ikke har akseptert, tåler dere dette svært godt! 5 For jeg anser ikke meg selv på noen måte som underlegen disse mest fremtredende apostlene. 6 Men selv om jeg mangler ferdighet i å tale, mangler jeg ikke kunnskap; faktisk, på alle måter har vi gjort dette klart for dere i alle ting. 7 Eller gjorde jeg noe galt ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis? 8 Jeg tok støtte fra andre menigheter, aksepterte deres hjelp for å tjene dere; 9 Og da jeg var hos dere og i nød, belastet jeg ingen; for da brødrene kom fra Makedonia, forsynte de fullt ut mitt behov, og i alt holdt jeg meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det. 10 Med Kristi sannhet i meg, erklærer jeg at denne skryten min ikke vil bli brakt til taushet i Akaias områder. 11 Er det fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet dybden av min kjærlighet til dere. 12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for at jeg kan eliminere muligheten fra dem som ønsker en mulighet til å bli ansett akkurat som vi er i saken de skryter om. 13 For slike menn er falske apostler, bedragerske arbeidere, som utgir seg for å være Kristi apostler. 14 Ikke rart, for selv Satan utgir seg for å være en lysets engel. 15 Derfor er det ikke overraskende om hans tjenere også utgir seg for å være rettferdighetens tjenere, hvis ende vil være i henhold til deres gjerninger. 16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er tåpelig; men hvis dere gjør det, aksepter meg selv som tåpelig, så jeg også kan skryte litt. 17 Det jeg sier, sier jeg ikke som Herren ville, men heller i en ånd av dårskap, med denne selvtilliten av skryt. 18 Siden mange skryter i henhold til verdslige standarder, vil jeg også skryte. 19 For dere, som er så kloke, tåler de tåpelige med glede. 20 For dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, fortærer dere, utnytter dere, opphøyer seg selv, eller slår dere i ansiktet. 21 Til min beklagelse må jeg innrømme at vi har vært svake i sammenligning. Men i hvilken som helst respekt noen andre er dristige—jeg taler i dårskap—er jeg også dristig. 22 Er de hebreere? Jeg er det også. Er de israelitter? Jeg er det også. Er de etterkommere av Abraham? Jeg er det også. 23 Er de Kristi tjenere?—Jeg taler som om jeg er fra forstanden—jeg enda mer: i langt flere arbeider, i langt flere fengslinger, slått utallige ganger, ofte i fare for livet. 24 Fem ganger mottok jeg fra de jødiske myndighetene de førti slagene minus ett. 25 Ved tre anledninger ble jeg slått med stenger, en gang ble jeg steinet, og tre ganger ble jeg skipbrudden; jeg tilbrakte en natt og en dag drivende på havet. 26 Jeg har vært på hyppige reiser, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedningene, farer i byen, farer i ødemarken, farer på havet, farer blant falske brødre; 27 Jeg har vært i arbeid og slit, gjennom mange søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og eksponering. 28 Bortsett fra slike ytre saker, er det det daglige presset på meg av bekymring for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg deler i den svakheten? Hvem blir ledet inn i synd uten min intense bekymring? 30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av alle de tingene som viser min svakhet. 31 Gud og vår Herre Jesu Far, som er evig velsignet, vet at jeg ikke lyver. 32 I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen Damaskenerne for å fange meg, 33 og jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren, og slik unnslapp jeg hans hender.