2. Korinterbrev 12

¹ Selv om det ikke er til nytte, må jeg fortsette med syner og åpenbaringer fra Herren. ² Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden—om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, bare Gud vet—ble rykket opp til den tredje himmel. ³ Og jeg vet at denne mannen—om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, bare Gud vet— ⁴ ble tatt opp til Paradis og hørte ord som ikke kan uttrykkes, som ingen har lov til å tale. ⁵ På vegne av en slik mann vil jeg rose meg; men på egne vegne vil jeg ikke rose meg, unntatt når det gjelder mine svakheter. ⁶ Hvis jeg velger å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig, for jeg ville tale sannhet; men jeg avstår, så ingen skal tillegge meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg. ⁷ På grunn av åpenbaringenes ekstraordinære storhet, for å hindre meg fra å bli hovmodig, ble en torn i kjødet gitt meg, en Satans engel for å plage meg—for å hindre meg fra å bli hovmodig! ⁸ Når det gjelder dette, ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg. ⁹ Og Han har sagt til meg: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Derfor vil jeg med glede rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan bo i meg. ¹⁰ Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over trengsler, over forfølgelser, over vanskeligheter, for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk. ¹¹ Jeg har blitt tåpelig; dere tvang meg. Jeg burde faktisk ha blitt rost av dere, siden jeg på ingen måte var underlegen de mest fremstående apostlene, selv om jeg er ingenting. ¹² Tegnene på en sann apostel ble utført blant dere med all utholdenhet, gjennom tegn, under og mirakler. ¹³ På hvilken måte ble dere behandlet som underlegne de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke ble en byrde for dere? Tilgi meg for denne uretten! ¹⁴ For tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde for dere; for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For barn er ikke forpliktet til å spare opp for sine foreldre, men foreldre for sine barn. ¹⁵ Jeg vil med glede bruke og bli brukt for deres sjeler. Hvis jeg elsker dere mer, skal jeg da bli elsket mindre? ¹⁶ Likevel, jeg belastet dere ikke selv; men likevel, ved å være listig, fanget jeg dere med list. ¹⁷ Sannelig, jeg har ikke utnyttet dere gjennom noen av dem jeg har sendt til dere, har jeg? ¹⁸ Jeg oppmuntret Titus til å besøke, og jeg sendte broren med ham. Titus utnyttet dere ikke, gjorde han? Handlet vi ikke med den samme ånd og fulgte den samme vei? ¹⁹ Hele denne tiden har dere tenkt at vi forsvarer oss overfor dere. I sannhet, det er for Guds åsyn vi har talt i Kristus; og alt for deres oppbyggelse, kjære. ²⁰ For jeg frykter at når jeg kommer, kan jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og dere kan ikke finne meg slik dere ønsker; at det kanskje vil være strid, sjalusi, sinte temperamenter, egoisme, baktalelse, sladder, arroganse, forstyrrelser; ²¹ Jeg frykter at når jeg kommer igjen, kan min Gud ydmyke meg foran dere, og jeg kan sørge over mange av dem som har syndet tidligere og ikke omvendt seg fra urenheten, seksuell umoral og uanstendig oppførsel som de har praktisert.