2. Korinterbrev 11,29

Derfor, hvis mat fører min bror til å snuble, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, for at jeg ikke skal få min bror til å falle.

For de svake ble jeg som svak, for at jeg kunne vinne de svake; jeg har blitt alt for alle mennesker, for at jeg ved alle midler kan frelse noen.

Tidligere, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under dem som av naturen ikke er guder.

Videre, i de dager så jeg menn fra Juda som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.

I de dager så jeg folk i Juda tråkke vinpresser på sabbaten og bringe inn sekker med korn, laste dem på esler, sammen med vin, druer, fikener og alle slags byrder. De brakte alt dette inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Så jeg advarte dem mot å selge mat på den dagen.

Da jeg så at de ikke handlet i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Kefas foran dem alle: “Hvis du, en jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvordan kan du tvinge hedninger til å følge jødiske skikker?”

Mine kjære, mens jeg ivrig ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg det nødvendig å oppfordre dere til å kjempe alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige.

Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg også for å finne ut om deres tro, av frykt for at fristeren kunne ha fristet dere, og vårt arbeid ville være forgjeves.