2. Kongebok 3

¹ Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året til Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år. ² Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som hans far og mor, for han fjernet Ba'als hellige støtte som hans far hadde laget. ³ Likevel holdt han fast ved Jeroboams, Nebats sønns, synder, som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke bort fra dem. ⁴ Nå var Mesja, kongen av Moab, en saueoppdretter, og han pleide å betale kongen av Israel en tributt på hundre tusen lam og ullen fra hundre tusen værer. ⁵ Men etter Akabs død gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel. ⁶ Så dro kong Joram ut fra Samaria på den tiden og samlet hele Israel. ⁷ Han sendte også denne meldingen til Josjafat, kongen av Juda: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?" Josjafat svarte: "Jeg vil gå. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester." ⁸ Da spurte han: "Hvilken vei skal vi gå?" Joram svarte: "Gjennom Edoms ørken." ⁹ Så dro kongen av Israel, kongen av Juda og kongen av Edom ut. Etter en omvei på syv dager var det ikke vann for hæren eller for dyrene som fulgte dem. ¹⁰ Da sa kongen av Israel, "Å, nei! Herren har kalt disse tre kongene sammen bare for å overgi dem til Moab!" ¹¹ Men Josjafat sa: "Er det ingen profet for Herren her, som vi kan spørre Herren gjennom?" En av tjenerne til kongen av Israel svarte: "Elisja, Sjafats sønn, er her. Han pleide å helle vann på Elias' hender." ¹² Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så gikk kongen av Israel, Josjafat og kongen av Edom ned til ham. ¹³ Elisja sa til kongen av Israel, "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter." Men kongen av Israel sa til ham: "Nei, for det er Herren som har kalt oss tre konger sammen for å overgi oss til Moab." ¹⁴ Elisja sa, "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg tjener, hvis jeg ikke hadde respekt for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg. ¹⁵ Men nå, hent meg en musiker." Og mens musikeren spilte, kom Herrens hånd over Elisja. ¹⁶ Han sa, "Dette sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter. ¹⁷ For dette sier Herren:
Dere vil verken se vind eller regn,
likevel vil denne dalen bli fylt med vann,
og dere, deres kveg og deres dyr vil drikke. ¹⁸ Dette er en enkel ting i Herrens øyne. Han vil også overgi Moab i deres hender. ¹⁹ Dere vil beseire hver befestet by og hver stor by. Dere vil felle hvert godt tre, blokkere alle kildene og dekke hvert godt jorde med steiner. ²⁰ Neste morgen, omtrent ved tiden for morgenofferet, kom plutselig vann fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann. ²¹ Nå hadde alle moabittene hørt at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, så hver mann gammel nok til å bære våpen ble innkalt og stasjonert ved grensen. ²² Da de sto opp tidlig om morgenen, skinte solen på vannet, og for moabittene så det rødt ut—som blod. ²³ De sa, "Dette er blod! Kongene har kjempet og slaktet hverandre. Nå til plyndringen, Moab!" ²⁴ Men da moabittene kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo dem ned. De flyktet foran Israel, som forfulgte dem og slo dem ned. ²⁵ De ødela byene, og hver mann kastet steiner på hvert godt jorde til det var dekket. De stoppet alle kildene og hogget ned hvert godt tre. Bare Kir-Hareset var igjen, men selv det ble omringet og angrepet av slyngere. ²⁶ Da kongen av Moab så at slaget gikk imot ham, tok han syv hundre sverdsmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke lykkes. ²⁷ Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle etterfølge ham som konge, og ofret ham som et brennoffer på muren. Stor vrede kom over Israel, og de trakk seg tilbake fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.