2. Kongebok 2
1 Da tiden nærmet seg for Herren til å ta Elia opp til himmelen i en stormvind, reiste Elia og Elisja fra Gilgal. 2 Elia sa til Elisja: «Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja sa: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel. 3 Profetlauget i Betel kom ut til Elisja og spurte, «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?» Han svarte, «Ja, jeg vet det — vær stille.» 4 Så sa Elia til ham, «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte, «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro til Jeriko. 5 Profetlauget i Jeriko nærmet seg Elisja og sa, «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?» Og han svarte, «Ja, jeg vet det. Vær stille.» 6 Så sa Elia til ham, «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Men Elisja svarte, «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de to gikk videre. 7 Femti menn fra profetlauget gikk og sto på avstand og så på stedet der Elia og Elisja hadde stanset ved Jordan. 8 Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen, og slo på vannet med den. Vannet delte seg til venstre og til høyre, og de to gikk over på tørr grunn. 9 Da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja, «Be om hva jeg kan gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa, «La meg få en dobbel del av din ånd.» 10 Elia svarte, «Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, vil det bli ditt — ellers vil det ikke.» 11 Mens de gikk og snakket sammen, dukket plutselig en ildvogn og ildhester opp og skilte de to, og Elia gikk opp til himmelen i en stormvind. 12 Elisja så det og ropte, «Min far, min far! Israels vogn og hestfolk!» Og Elisja så ham ikke mer. Så tok han tak i sine egne klær og rev dem i to. 13 Elisja plukket opp Elias kappe som hadde falt av ham og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan. 14 Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet med den, og sa, «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg til venstre og til høyre, og Elisja krysset over. 15 Da profetlauget fra Jeriko, som så på, så ham, sa de, «Elias ånd hviler nå på Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham. 16 De sa til ham, «Se, vi dine tjenere har femti sterke menn. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og satt ham ned på et fjell eller i en dal.» Men Elisja svarte, «Ikke send dem.» 17 Men de insisterte til han ble flau for å nekte. Så han sa, «Send dem.» Og de sendte femti menn, som lette i tre dager, men fant ham ikke. 18 Da de kom tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, sa han til dem, «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?» 19 Mennene i byen sa til Elisja, «Se, vår herre kan se at denne byen ligger godt til, men vannet er dårlig og landet ufruktbart.» 20 Elisja instruerte, «Hent meg en ny skål og legg salt i den.» Så de brakte den til ham. 21 Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i den, og sa, «Dette er hva Herren sier: Jeg har helbredet dette vannet. Aldri igjen skal det forårsake død eller gjøre landet ufruktbart.» 22 Og vannet har forblitt rent til denne dag, akkurat som Elisja hadde erklært. 23 Derfra dro Elisja opp til Betel. Mens han gikk langs veien, kom noen gutter ut av byen og hånet ham, og sa, «Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!» 24 Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene. 25 Derfra dro Elisja til Karmelfjellet, og vendte deretter tilbake til Samaria.