1. Samuelsbok 2

¹ Da ba Hanna og sa:
"Mitt hjerte fryder seg i Herren;
Mitt horn er løftet høyt av Herren.
Min munn roser seg over mine fiender,
For jeg gleder meg i Din frelse. ² Det er ingen hellig som Herren,
For det er ingen ved siden av Deg,
Og det er ingen klippe som vår Gud. ³ Tal ikke så stolt,
La ikke overmot komme fra din munn,
For Herren er en Gud med kunnskap,
Og ved Ham blir gjerninger veid. ⁴ De mektiges buer er brutt,
Men de som snublet er nå væpnet med styrke. ⁵ De som var mette leier seg ut for brød,
Men de som var sultne er nå tilfredse.
Selv den ufruktbare har født syv,
Men hun som hadde mange sønner vansmekter. ⁶ Herren bringer død og gir liv;
Han fører ned til graven og reiser opp. ⁷ Herren ydmyker og beriker;
Han senker og Han opphøyer. ⁸ Han reiser den fattige fra støvet,
Han løfter den trengende fra askehaugen
For å sette dem blant fyrster
Og gi dem en æresplass.
For jordens grunnvoller tilhører Herren,
Og på dem har Han satt verden. ⁹ Han vokter sine trofastes føtter,
Men de onde skal bli tause i mørket,
For ikke ved styrke skal et menneske seire. ¹⁰ De som motsetter seg Herren vil bli knust;
Han vil tordne mot dem fra himmelen.
Herren vil dømme jordens ender.
Han vil gi styrke til sin konge
Og opphøye hornet til sin salvede." ¹¹ Så dro Elkana tilbake til sitt hjem i Rama, men gutten ble igjen for å tjene Herren under presten Eli. ¹² Nå var Elis sønner ugudelige menn; de hadde ingen respekt for Herren. ¹³ Prestenes skikk med folket var at når noen brakte et offer, kom prestens tjener med en tre-tannet gaffel mens kjøttet kokte, ¹⁴ Og han stakk den ned i pannen eller gryten eller kjelen eller karet. Hva enn gaffelen fikk opp, tok presten for seg selv. Slik behandlet de alle israelittene som kom til Sjilo. ¹⁵ Selv før fettet ble brent, kom prestens tjener og sa til den som ofret, "Gi presten kjøtt å steke. Han vil ikke ta imot kokt kjøtt fra deg—bare rått." ¹⁶ Hvis mannen sa til ham, "La fettet bli brent først, og så kan du ta så mye du vil," ville han svare, "Nei, gi det nå. Hvis ikke, tar jeg det med makt." ¹⁷ Så synden til de unge mennene var meget stor for Herren, fordi de behandlet Herrens offer med forakt. ¹⁸ Men Samuel tjente foran Herren—en gutt iført en lin efod. ¹⁹ Hvert år laget moren hans en liten kappe til ham og tok den med til ham når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret. ²⁰ Eli ville velsigne Elkana og hans kone og si, "Måtte Herren gi deg barn fra denne kvinnen i stedet for den hun viet til Herren." Så dro de hjem. ²¹ Og Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. I mellomtiden vokste gutten Samuel opp i Herrens nærvær. ²² Nå var Eli meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel—hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet. ²³ Så han sa til dem, "Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører stadig om deres onde gjerninger fra hele folket. ²⁴ Mine sønner, rapporten jeg hører spre seg blant Herrens folk er urovekkende. ²⁵ Hvis en mann synder mot en annen, kan Gud megle for ham; men hvis noen synder mot Herren, hvem kan gå i forbønn?" Men de lyttet ikke til sin far, for det var Herrens vilje å drepe dem. ²⁶ Og gutten Samuel fortsatte å vokse i vekst og i yndest både hos Herren og hos mennesker. ²⁷ En Guds mann kom til Eli og sa til ham, "Dette er hva Herren sier: Åpenbarte Jeg ikke Meg selv tydelig for din forfaders hus da de var i Egypt, under faraos styre? ²⁸ Jeg valgte din forfader ut av alle Israels stammer til å være Min prest, til å ofre på Mitt alter, til å brenne røkelse, og til å bære en efod i Min nærhet. Jeg ga også din familie alle matofrene som ble brakt av ild fra israelittene. ²⁹ Hvorfor viser du da forakt for Mitt offer og Min gave som Jeg befalte i Min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn Meg, ved å fete dere på de beste delene av hvert offer som Mitt folk Israel bringer?" ³⁰ "Derfor erklærer Herren, Israels Gud: Jeg lovet at din familie og din forfaders familie skulle tjene for Meg for alltid. Men nå," erklærer Herren, "langt fra Meg! For de som ærer Meg vil Jeg ære, men de som forakter Meg skal bli behandlet med forakt. ³¹ Tiden kommer da Jeg vil kutte av din styrke og styrken til din familie, så ingen i ditt hus vil nå høy alder. ³² Du vil se nød i Min bolig, selv om det vil bli gjort godt mot Israel, og det vil aldri være en gammel mann i din slekt. ³³ Enhver av dere som Jeg ikke kutter av fra Mitt alter vil bli spart bare for å bringe sorg til dine øyne og sorg til ditt hjerte, og alle dine etterkommere vil dø i livets beste alder. ³⁴ Og dette tegnet vil komme til deg angående dine to sønner, Hofni og Pinehas: de vil begge dø på samme dag. ³⁵ Da vil Jeg reise opp for Meg selv en trofast prest, som vil gjøre det som er i Mitt hjerte og sinn. Jeg vil etablere hans hus, og han vil tjene for Min salvede alltid. ³⁶ Da vil alle som er igjen i din familie komme og bøye seg for ham for et stykke sølv og et brød, og si, 'Vennligst utnevn meg til en prestetjeneste så jeg kan ha mat å spise.'"