1. Mosebok 32
1 Da Jakob fortsatte på sin reise, møtte Guds engler ham. 2 Da han så dem, erklærte Jakob: “Dette er Guds leir!” Derfor kalte han stedet Mahanaim. 3 Jakob sendte budbringere i forveien til sin bror Esau i landet Seir, regionen Edom. 4 Han instruerte dem: “Dette skal dere si til min herre Esau: ‘Din tjener Jakob melder: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå. 5 Jeg eier okser, esler, flokker, og mannlige og kvinnelige tjenere. Jeg sender denne meldingen til min herre, i håp om å finne nåde i dine øyne.’” 6 Budbringerne vendte tilbake til Jakob og sa: “Vi dro til din bror Esau, og han kommer for å møte deg med fire hundre menn.” 7 Jakob ble svært redd og engstelig, så han delte folket som var med ham, sammen med flokkene, buskapen og kamelene, i to grupper. 8 Han resonnerte: “Hvis Esau angriper den ene gruppen, kan den andre gruppen unnslippe.” 9 Jakob ba: “Å Gud av min far Abraham og Gud av min far Isak, Herre, du som sa til meg: ‘Vend tilbake til ditt hjemland og slekt, og jeg vil gjøre deg velstående,’ 10 jeg er uverdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. Jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer. 11 Vennligst fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han vil angripe meg, så vel som mødrene med deres barn. 12 Likevel har du lovet: ‘Jeg vil sannelig gjøre deg velstående og gjøre dine etterkommere så tallrike som sanden på havet, som ikke kan telles.’” 13 Han tilbrakte natten der og valgte ut en gave til sin bror Esau fra det han hadde med seg: 14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, 15 tretti melkekameler med sine unger, førti kyr og ti okser, og tjue eselhopper og ti eselhingster. 16 Han plasserte dem under sine tjeneres omsorg, hver flokk for seg, og instruerte dem: “Gå foran meg og hold litt avstand mellom flokkene.” 17 Han instruerte den som ledet: “Når min bror Esau møter deg og spør: ‘Hvem tilhører du, og hvor skal du, og hvem eier alle disse dyrene foran deg?’ 18 skal du svare: ‘De tilhører din tjener Jakob. De er en gave sendt til min herre Esau, og han følger etter oss.’” 19 Han instruerte den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: “Dere skal si det samme til Esau når dere møter ham. 20 Og vær sikker på å si: ‘Din tjener Jakob kommer bak oss.’” For han tenkte: “Jeg vil blidgjøre ham med disse gavene jeg sender i forveien; deretter, når jeg ser ham, vil han kanskje akseptere meg.” 21 Så Jakobs gaver gikk foran ham, mens han ble i leiren den natten. 22 Den natten sto Jakob opp, tok sine to koner, sine to kvinnelige tjenere, og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok. 23 Da han hadde sendt dem over bekken, sendte han også over alle sine eiendeler. 24 Jakob fant seg alene, og en mann begynte å kjempe med ham til daggry. 25 Da mannen innså at han ikke kunne seire over ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, slik at den ble forvridd mens de kjempet. 26 Da sa mannen: “La meg gå, for det er daggry.” Men Jakob svarte: “Jeg vil ikke slippe deg før du velsigner meg.” 27 Mannen spurte ham: “Hva er ditt navn?” “Jakob,” svarte han. 28 Da sa mannen: “Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har seiret.” 29 Jakob sa: “Vennligst fortell meg ditt navn.” Men han svarte: “Hvorfor spør du om mitt navn?” Og han velsignet ham der. 30 Så Jakob kalte stedet Peniel, og sa: “Det er fordi jeg så Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.” 31 Solen steg opp over ham da han passerte Peniel, og han haltet på grunn av hoften. 32 Av denne grunn avstår israelittene til denne dag fra å spise senen som er festet til hofteskålen, fordi Jakobs hofte ble berørt nær senen.