1. Mosebok 26
1 Nå var det hungersnød i landet, bortsett fra den tidligere hungersnøden som hadde skjedd i Abrahams dager. Isak dro til Abimelek, filisternes konge, i Gerar. 2 Herren viste seg for Isak og sa: «Dra ikke ned til Egypt; bli i det landet som jeg skal si deg. 3 Bli boende i dette landet en tid, så vil jeg være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene og vil oppfylle den ed jeg sverget til din far Abraham. 4 Jeg vil gjøre dine etterkommere like tallrike som stjernene på himmelen og vil gi dem alle disse landene, og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet, 5 fordi Abraham adlød meg og holdt mine bud, mine forskrifter og mine lover.» 6 Så ble Isak boende i Gerar. 7 Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster,» for han fryktet å si: «Hun er min kone,» og tenkte: «Mennene på dette stedet kan drepe meg på grunn av Rebekka, for hun er vakker.» 8 Etter at Isak hadde vært der en lang tid, så Abimelek, filisternes konge, ut av et vindu og så Isak kjærtegne sin kone Rebekka. 9 Så Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er virkelig din kone! Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’?» Isak svarte: «Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept på grunn av henne.» 10 Da sa Abimelek: «Hva er dette du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.» 11 Så befalte Abimelek hele folket og sa: «Den som skader denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.» 12 Isak sådde avlingen i det landet og høstet hundrefold samme år, fordi Herren velsignet ham. 13 Mannen ble rik, og hans rikdom fortsatte å øke til han ble meget velstående. 14 Han hadde mange flokker, hjorder og tjenere, så mye at filisterne misunte ham. 15 Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, fylte filisterne igjen med jord. 16 Da sa Abimelek til Isak: «Flytt bort fra oss, for du har blitt for mektig for oss.» 17 Så dro Isak bort derfra og slo leir i Gerar-dalen, hvor han bosatte seg. 18 Isak åpnet igjen brønnene som var blitt gravd i Abrahams, hans fars, dager, som filisterne hadde fylt igjen etter Abrahams død, og han ga dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem. 19 Isaks tjenere gravde i dalen og fant en kilde med friskt vann. 20 Men hyrdene i Gerar kranglet med Isaks hyrder og sa: «Vannet er vårt!» Så han kalte brønnen Esek, fordi de kranglet med ham. 21 Da gravde de en annen brønn, og de kranglet om den også; så han kalte den Sitnah. 22 Han flyttet derfra og gravde en annen brønn, og de kranglet ikke om den. Han kalte den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal blomstre i landet.» 23 Fra det stedet reiste han til Beersheba. 24 Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og mangfoldiggjøre dine etterkommere for min tjener Abrahams skyld.» 25 Isak bygde et alter der og påkalte Herrens navn. Der slo han opp sitt telt, og der gravde hans tjenere en brønn. 26 I mellomtiden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Ahussat, hans rådgiver, og Pikol, hans hærfører. 27 Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg, siden dere var fiendtlige mot meg og sendte meg bort?» 28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren har vært med deg; så vi sa: ‘La det nå være en edsavtale mellom oss’—mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg 29 at du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Du er nå velsignet av Herren.» 30 Da laget Isak et gjestebud for dem, og de spiste og drakk. 31 Tidlig neste morgen utvekslet de eder. Så sendte Isak dem på vei, og de dro bort i fred. 32 Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa: «Vi har funnet vann!» 33 Han kalte den Sjiba, og derfor heter byen Beersheba den dag i dag. 34 Da Esau var førti år gammel, tok han Judit, datter av Beeri, hetitten, og Basmat, datter av Elon, hetitten, til koner. 35 De brakte sorg til Isak og Rebekka.