Stillhet og meditasjon

¹¹ Så sa Han, "Gå ut og stå på fjellet foran Herren." Og se, Herren gikk forbi! Og en stor og kraftig vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i biter foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Og etter vinden, et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

¹² Og etter jordskjelvet, en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden, lyden av en stille hvisken.

¹³ Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa, "Hva gjør du her, Elia?"

“Vær stille og innse at jeg er Gud;
Jeg vil bli opphøyd blant folkene,
Jeg vil bli opphøyd på jorden.”

Dette er hva Herren Gud, Israels Hellige, sier: "I omvendelse og ro er deres frelse, i stillhet og tillit er deres styrke, men dere var ikke villige.

Vær stille for Herren og vent tålmodig på ham;
Bli ikke urolig over dem som lykkes i sine veier,
Over dem som utfører onde planer.

Han gikk ut på marken en kveld for å tenke, og da han så opp, så han kameler nærme seg.

Levittene roet hele folket og sa: "Vær stille, for dette er en hellig dag. Vær ikke bedrøvet."

Snarere finner han glede i Herrens lov,
Og han grunner på Hans lov både dag og natt.

Vær i ærefrykt, og synd ikke;
Tenk stille i deres hjerte på deres seng, og vær stille.
Sela

⁶ Når jeg tenker på Deg på mitt leie,
Jeg grunner på Deg gjennom nattevaktene,

⁷ For Du har vært min hjelp,
Og under skyggen av Dine vinger synger jeg av glede.

Jeg vil tenke på dine påbud
Og betrakte dine veier.

Mine øyne venter på nattevaktene,
Så jeg kan grunne på ditt ord.

Men Herren bor i sitt hellige tempel.
La hele jorden være stille for Ham.”

⁴ “Se, jeg er av liten betydning; hvordan kan jeg svare Deg?
Jeg vil legge min hånd over munnen.

⁵ Jeg har talt én gang, og jeg vil ikke svare;
to ganger, og jeg vil ikke legge noe til.”

²⁶ Det er gunstig å vente stille på Herrens frelse.

²⁷ Det er fordelaktig for en mann å bære åket i sin ungdom.

²⁸ La ham sitte alene i stillhet, for Herren har lagt det på ham.

Jeg var stum og stille,
Jeg avholdt meg til og med fra det gode,
Og min smerte ble vekket.

⁹⁵ De onde ligger på lur for å ødelegge meg;
Jeg vil nøye betrakte dine vitnesbyrd.

⁹⁶ Jeg har sett en grense for all fullkommenhet;
Ditt bud er overmåte bredt.

⁹⁷ Hvor jeg elsker din lov!
Den er min meditasjon hele dagen.

Vær stille for Herren, all menneskehet, for Han har reist seg fra sin hellige bolig.”

⁹ Nå angående kjærligheten til hverandre, har dere ikke behov for at noen skriver til dere, for dere er selv lært av Gud til å elske hverandre;

¹⁰ for dere viser virkelig denne kjærligheten til alle brødrene og søstrene i hele Makedonia. Likevel oppmuntrer vi dere, brødre og søstre, til å utmerke dere enda mer,

¹¹ og å strebe etter å leve et stille liv, ta vare på deres egne saker, og arbeide med deres hender, slik vi instruerte dere,

¹² slik at dere vil oppføre dere ordentlig mot utenforstående og ikke være avhengige av noen.

Min sjel venter i stillhet på Gud alene;
Fra ham kommer min frelse.

⁷ En tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen, en tid for å tie og en tid for å tale,

⁸ En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Så satt de på bakken med ham i syv dager og syv netter. Ingen talte et ord til ham, for de så hvor stor hans lidelse var.

Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men hennes stemme ble ikke hørt. Så Eli trodde hun var full.

Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var, “Svar ham ikke.”

Stønn stille; sørg ikke for de døde. Hold turbanen festet og sandalene på føttene; dekk ikke til barten og skjegget eller spis sørgebrød."

Men folket forble stille og svarte ham ikke et ord, for kongen hadde befalt: «Ikke svar ham.»

Men Maria gjemte alle disse ordene i sitt hjerte og grunnet på dem.

Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og var målløs.

Jeg kom til de landflyktige som bodde ved Kebar-elven ved Tel-abib, og jeg satt blant dem i syv dager, dypt bedrøvet.

Dessuten vil jeg gjøre din tunge fast til ganen din slik at du vil være taus og ute av stand til å irettesette dem, for de er et gjenstridig hus.

²³ Etter at Han hadde sendt dem bort, gikk Han opp på fjellet for seg selv for å be. Da kvelden kom, var Han der alene,

²⁴ men båten var allerede et godt stykke fra land, slått av bølgene fordi vinden var imot.

Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det stille i himmelen i omkring en halv time.