Salmene 39,2

1 Jeg sa: «Jeg vil vokte mine veier
Så jeg ikke synder med min tunge;
Jeg vil vokte min munn som med en munnkurv
Mens de ugudelige er i min nærhet.»

Jeg var stum og stille,
Jeg avholdt meg til og med fra det gode,
Og min smerte ble vekket.

3 Mitt hjerte brant i meg,
Mens jeg tenkte, ble ilden tent;
Da talte jeg med min tunge:

4 «Herre, hjelp meg å forstå min ende,
Og målet for mine dager;
La meg innse hvor forgjengelig jeg er.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Jeg ble stum og helt stille,
jeg tidde, også fra det gode,
og smerten min ble opprørt.
OTB
Jeg var stum og stille,
Jeg avholdt meg til og med fra det gode,
Og min smerte ble vekket.
B1930
Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.
BSB
I was speechless and still; I remained silent, even from speaking good, and my sorrow was stirred.
KJV
I was dumb with silence, I held my peace, even from good; and my sorrow was stirred.
WEB
I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.
ASV
I was dumb with silence, I held my peace, even from good; And my sorrow was stirred.
DARBY
I was dumb with silence, I held my peace from good; and my sorrow was stirred.
BLB
I was mute [in] silence, I kept silent from good, and my sorrow was stirred up.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser