Faste

"Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Ikke spis eller drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenere vil faste som dere gjør. Etter det vil jeg gå til kongen, selv om det er mot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."

¹⁶ "Når du faster, skal du ikke se dyster ut som hyklerne, for de fordreier ansiktene sine for å vise andre at de faster. Sannelig, jeg sier dere, de har fått sin belønning i fullt monn.

¹⁷ Men når du faster, ta vare på ditt utseende ved å salve hodet ditt og vaske ansiktet ditt,

¹⁸ slik at din faste ikke er åpenbar for andre, men bare for din Far, som er usett; og din Far, som ser hva som gjøres i det stille, vil belønne deg.

²¹ Der, ved elven Ahava, utropte jeg en faste, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud og søke fra Ham en trygg reise for oss, våre barn og alle våre eiendeler.

²² Jeg var flau over å be kongen om soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde fortalt kongen: "Vår Guds hånd er gunstig mot alle som søker Ham, men Hans makt og vrede er mot alle som forlater Ham."

²³ Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og Han lyttet til vår bønn.

⁴ Deres faste fører til strid og krangel, og til å slå hverandre med ugudelige knyttnever. Dere kan ikke faste som dere gjør i dag og forvente at deres røst skal bli hørt i det høye.

⁵ Er dette den slags faste jeg har valgt, en dag for en person å ydmyke seg? Er det bare for å bøye hodet som et siv og for å bre ut sekkestrie og aske? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er akseptabel for Herren?

⁶ Er ikke dette den fasten jeg har valgt: å løse urettferdighetens lenker, å løse båndene av åket, å la de undertrykte gå fri, og å bryte hvert åk?

³ Josjafat ble redd og vendte sin oppmerksomhet mot å søke Herren; og han utropte en faste i hele Juda.

⁴ Så samlet Juda seg for å søke hjelp fra Herren; folk kom til og med fra alle byene i Juda for å søke Herren.

David ba derfor til Gud for barnet; og David fastet og gikk og lå på jorden hele natten.

Utlys en hellig faste;
kall sammen en hellig forsamling.
Samle de eldste
og alle som bor i landet
til Herrens, deres Guds, hus,
og rop til Herren.

“Men selv nå,” erklærer Herren,
“vend tilbake til meg av hele deres hjerte,
med faste, gråt og klage.”

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.

¹⁰ Da jeg gråt og fastet,
Brakte det meg vanære.

¹¹ Da jeg bar sekkestrie som mitt plagg,
Ble jeg et ordtak for dem.

³⁴ Jesus svarte: «Kan dere få brudgommens venner til å faste mens han er med dem?

³⁵ Men den tid vil komme da brudgommen blir tatt fra dem; i de dager vil de faste.»

[Denne typen kan bare drives ut ved bønn og faste.]

¹⁹ Jesus svarte: "Kan brudgommens gjester faste mens han er med dem? Så lenge de har ham hos seg, kan de ikke faste.

²⁰ Men dagene skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste på den dagen.

På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet israelittene seg, fastende, i sekkestrie og med støv på hodene.

Men for meg, da de var syke, bar jeg sekkestrie;
Jeg ydmyket min sjel med faste,
Men min bønn forble ubesvart.

Mine knær er svekket av faste,
Og min kropp har blitt mager, uten næring.

“Si til hele folket i landet og til prestene: ‘Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?

Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og fastet. Han lå i sekkestrie og gikk stille og ydmykt omkring.

Da de hadde samlet seg i Mispa, øste de vann og helte det ut for Herren. Den dagen fastet de, og de bekjente: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel tjente som dommer over israelittene i Mispa.

Jesus svarte: "Kan brudgommens gjester sørge mens han er med dem? Tiden vil komme når brudgommen blir tatt fra dem, og da vil de faste.

² Mens de tilba og fastet, tjente Herren, talte Den Hellige Ånd: "Sett av Barnabas og Saulus for meg, de skal gjøre det arbeidet jeg har kalt dem til."

³ Etter at de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og sendte dem av sted.

² I den perioden sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

³ Jeg avsto fra å spise noen rik mat; verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg brukte ingen salver før de tre ukene var gått.

Paulus og Barnabas utnevnte eldste for dem i hver menighet, og med bønn og faste overga de dem til Herren som de hadde trodd på.

Kongen vendte tilbake til sitt palass og tilbrakte natten fastende; han avslo all underholdning, og selv søvnen unngikk ham.

Så vendte jeg min oppmerksomhet til Herren Gud, og søkte Ham ved bønn og inderlig bønn, med faste, sekkestrie og aske.

I hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.

⁵ Folket i Ninive trodde Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.

⁶ Da nyheten nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongelige kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i støvet.

⁷ Han utstedte en kunngjøring i Ninive: “Etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise eller drikke.

Etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.

Da kom Johannes' disipler til ham og spurte: "Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men dine disipler faster ikke?"

² Dag etter dag søker de meg og gleder seg over å lære mine veier, som om de var et folk som praktiserer rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds lov. De ber meg om rettferdige avgjørelser og gleder seg over Guds nærhet.

³ ‘Hvorfor har vi fastet,’ sier de, ‘og du har ikke sett? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du har ikke lagt merke til det?’ Se, på dagen for deres faste, følger dere deres egne ønsker og undertrykker alle deres arbeidere.

³⁶ Det var også en profetinne, Anna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var meget gammel; hun hadde levd med sin mann i syv år etter sitt ekteskap,

³⁷ og hadde siden levd som enke til hun var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

¹ Jesus, fylt med Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ørkenen,

² hvor han i førti dager ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten.

De sa til ham: «Johannes' disipler faster ofte og ber, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»

Nå fastet Johannes' disipler og fariseerne. Noen mennesker kom og spurte Jesus: "Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler gjør det ikke?"

De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, og for Herrens folk og Israels nasjon, fordi de hadde falt for sverdet.

I tre dager forble han blind og spiste eller drakk ikke.

Deretter trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Han spiste ikke brød eller drakk vann der, for han sørget over de bortførtes troløshet.

Derfor må du gå og lese fra bokrullen, som du har skrevet etter min diktering, Herrens ord til folket i Herrens hus på en fastedag. Les dem også for hele Juda som kommer fra sine byer.

Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg får.’

Og de tok deres ben og la dem til hvile under tamarisk-treet i Jabesj, og holdt en faste i syv dager.