Barmhjertighet

For hvis dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og deres sønner finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange og vil vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til Ham."

Da sa David til Gad: "Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for Hans barmhjertighet er stor; men la meg ikke falle i menneskehender."

¹⁶ Herre, i samsvar med alle Dine rettferdige gjerninger, la Din vrede og Din harme vende seg bort fra Din by Jerusalem, Ditt hellige fjell. På grunn av våre synder og våre forfedres misgjerninger har Jerusalem og Ditt folk blitt et ordtak blant alle dem rundt oss.

¹⁷ “Så nå, vår Gud, hør bønnen fra Din tjener og hans inderlige bønner, og for Din skyld, Herre, la Ditt ansikt skinne over Din øde helligdom.

¹⁸ Bøy Ditt øre, min Gud, og hør; åpne Dine øyne og se ødeleggelsene av byen som bærer Ditt navn. Vi fremfører ikke våre bønner for Deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av Din store medfølelse.

¹⁹ Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! For Din egen skyld, min Gud, nøl ikke, fordi Din by og Ditt folk bærer Ditt navn.”

For jeg ønsker barmhjertighet fremfor offer,
Og kunnskap om Gud fremfor brennoffer.

⁸ Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim?
Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?
Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma?
Hvordan kan jeg gjøre deg som Seboim?
Mitt hjerte er rørt i meg,
min medfølelse er overstrømmende.

⁹ Jeg vil ikke slippe løs min voldsomme vrede;
jeg vil ikke ødelegge Efraim igjen.
For jeg er Gud og ikke et menneske,
jeg er Den Hellige blant dere,
og jeg vil ikke komme i raseri.

⁷ «For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor medfølelse vil jeg samle deg tilbake.

⁸ I et øyeblikks vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg, men med evig godhet vil jeg vise deg medfølelse,» sier Herren din gjenløser.

⁹ «For meg er dette som Noahs dager, da jeg sverget at Noahs vann aldri mer skulle oversvømme jorden. Så har jeg sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller true deg igjen.

¹⁰ Om fjellene viker og haugene vakler, skal likevel min trofaste kjærlighet ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke vakle,» sier Herren, som har medfølelse med deg.

For dom uten barmhjertighet vil bli vist mot den som ikke har vært barmhjertig. Barmhjertighet triumferer over dom.

De fjernet de fremmede gudene fra blant seg og tjente Herren, og Han kunne ikke lenger bære Israels nød.

Han ba til Herren: «Var det ikke det jeg sa, Herre, da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor prøvde jeg å forhindre det ved å flykte til Tarsis. Jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, en Gud som angrer ulykken.

¹⁰ Men Herren sa: «Du har hatt omsorg for denne planten, selv om du ikke har arbeidet med den eller fått den til å vokse. Den sprang opp over natten og gikk til grunne over natten.

¹¹ Og skulle ikke jeg ha omsorg for den store byen Ninive, hvor det er mer enn 120 000 mennesker som ikke kan skille høyre hånd fra venstre, og også mange dyr?»

¹⁷ De nektet å lytte og husket ikke de underfulle gjerninger du utførte blant dem. De ble sta og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

¹⁸ Selv da de laget en kalv av smeltet metall og erklærte: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store blasfemier,

¹⁹ I din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten forlot dem ikke om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, for å lyse for dem veien de skulle gå.

²⁷ Så overgav du dem i hendene på deres fiender, som undertrykte dem. Men da de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som reddet dem fra fiendenes hånd.

²⁸ Men så snart de hadde ro, gjorde de igjen ondt for deg; derfor overgav du dem i fiendenes hånd, så de hersket over dem. Da de igjen ropte til deg, hørte du fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.

²⁹ Du advarte dem om å vende tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og lyttet ikke til dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som, hvis en person følger dem, vil han leve ved dem. De vendte en sta skulder og stivnet nakken, og nektet å lytte.

³⁰ Likevel var du tålmodig med dem i mange år, og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem til folkene i landene.

³¹ Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

Vis oss din godhet, Herre, vis oss din godhet,
for vi har utholdt mer enn nok forakt.

David sa til Gad:
"Jeg er i stor nød;
la meg falle i Herrens hender,
for Hans barmhjertighet er meget stor.
Men la meg ikke falle i menneskers hender."

"Har du lagt merke til hvordan Akab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans levetid. Jeg vil bringe den over hans hus i hans sønns dager."

¹² Jeg er takknemlig til Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg trofast og satte meg i sin tjeneste,

¹³ selv om jeg tidligere var en spotter, en forfølger og en voldelig angriper. Likevel ble jeg vist miskunn fordi jeg handlet uvitende i vantro;

¹⁴ og vår Herres nåde var overmåte rik, med troen og kjærligheten som er i Kristus Jesus.

Da reiste de mennene som var utpekt ved navn seg og tok fangene, og de kledde alle de nakne blant dem fra byttet, ga dem klær og sandaler, ga dem mat og drikke, salvet dem med olje, ledet alle de svake blant dem på esler, og brakte dem til Jeriko, palmebyen, til deres brødre. Deretter vendte de tilbake til Samaria.

Da han ba til Ham, ble Han rørt av hans bønn og hørte hans rop, og førte ham tilbake til Jerusalem til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren alene er Gud.

For vi skal visselig dø, og er som vann som er spilt på jorden, som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar Gud ikke bort livet, men finner midler slik at den forviste ikke skal forbli utstøtt fra Ham.

⁹ Barmhjertighet og tilgivelse er hos Herren vår Gud, for vi har gjort opprør mot Ham;

¹⁰ og vi har ikke adlydt stemmen til Herren vår Gud, for å vandre i Hans lære satt foran oss gjennom Hans tjenere profetene.

⁹ Hvem vet? Gud kan vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.”

¹⁰ Da Gud så deres gjerninger, hvordan de vendte om fra sine onde veier, angret Han og brakte ikke over dem den ulykken Han hadde truet med.

Da Herren så henne, fikk Han medfølelse med henne og sa, “Gråt ikke.”

Fylt av medfølelse rakte Jesus ut hånden og rørte ved mannen. “Jeg vil,” sa han. “Bli ren!”

⁷ Men Ebed-Melek, en kusjitt, en tjenestemann i det kongelige palasset, hørte at de hadde satt Jeremias i brønnen. Nå satt kongen ved Benjamin-porten;

⁸ Ebed-Melek gikk ut fra palasset og talte til kongen og sa:

⁹ "Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i en brønn, hvor han vil dø på grunn av sulten, for det er ikke mer brød i byen."

¹⁰ Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: "Ta med deg tretti menn herfra og få profeten Jeremias opp fra brønnen før han omkommer."

¹¹ Så tok Ebed-Melek mennene med seg og gikk til et rom under skattkammeret i palasset. Han tok noen utslitte klær og filler derfra og lot dem ned med tau til Jeremias i brønnen.

¹² Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremias: "Legg disse utslitte klærne og fillene under armene dine for å beskytte mot tauene." Og Jeremias gjorde det,

¹³ og de trakk ham opp med tauene og fikk ham ut av brønnen. Jeremias ble værende i vaktgården.

Jesus rakte ut hånden, rørte ved mannen og sa: «Jeg vil; bli ren.» Straks forlot spedalskheten ham.

³⁰ Som svar sa Jesus: "En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko, da han ble overfalt av røvere. De rev klærne av ham, slo ham og gikk bort, og lot ham ligge halvdød.

³¹ Tilfeldigvis kom en prest ned den veien, og da han så mannen, gikk han forbi på den andre siden.

³² På samme måte kom en levitt til stedet og så ham, men gikk forbi på den andre siden.

³³ Men en samaritan, som var på reise, kom dit mannen var; og da han så ham, fikk han medfølelse med ham.

³⁴ Han gikk til ham og forbandt sårene hans, helte olje og vin på dem. Så satte han mannen på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham.

³⁵ Neste dag tok han fram to denarer og ga dem til verten. 'Ta vare på ham,' sa han, 'og når jeg kommer tilbake, skal jeg betale deg for eventuelle ekstra utgifter du måtte ha.'

Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham, og sa: “Jeg vil; bli ren.” Straks ble spedalskheten hans renset.

Da Han kom i land, så Han en stor folkemengde, følte medfølelse for dem, og helbredet deres syke.

Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: "Jeg har medfølelse med disse menneskene; de har allerede vært med meg i tre dager og har ingenting å spise. Jeg vil ikke sende dem bort sultne, for de kan bli utmattet på veien."

²⁷ Herren til den tjeneren fikk medfølelse med ham, etterga gjelden og lot ham gå.

²⁸ Men da den tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og begynte å kvele ham. 'Betal tilbake det du skylder meg!' krevde han.

³⁰ To blinde menn satt ved veikanten, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: "Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!"

³¹ Folkemengden irettesatte dem og ba dem være stille, men de ropte enda høyere: "Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!"

³² Jesus stoppet og kalte dem til seg. "Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?" spurte han.

³³ De sa til ham: "Herre, vi vil ha synet vårt."

³⁴ Rørt av medfølelse, rørte Jesus ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen og fulgte ham.

Da Jesus gikk i land og så en stor folkemengde, følte han medfølelse for dem, fordi de var som sauer uten hyrde. Så han begynte å undervise dem om mange ting.

² "Jeg har medfølelse med disse menneskene, fordi de har vært med meg i tre dager nå og ikke har noe å spise.

³ Hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra."

Da Jesus rettet seg opp, spurte Han henne, “Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?”

Et knekket siv vil Han ikke bryte,
og en rykende veke vil Han ikke slukke,
før Han fører rettferdigheten til seier.

¹⁶ Må Herren vise godhet mot Onesiforus' husstand, for han oppmuntret meg ofte og skyet ikke unna mitt fangenskap;

¹⁷ men da han var i Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg—

Men han nølte, så mennene grep hans hånd og hendene til hans kone og hans to døtre, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Drepte Hiskia, kongen av Juda, eller noen i Juda ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og søkte hans gunst? Og angret ikke Herren den ulykken han hadde uttalt mot dem? Vi er i ferd med å bringe en stor ondskap over oss selv!"

Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: "Kvinne, du er løst fra din sykdom."

Herren vendte seg og så rett på Peter. Da husket Peter Herrens ord til ham: “Før hanen galer i dag, vil du nekte meg tre ganger.”