Salmene 31

For sangmesteren. En salme av David.

¹ Til deg, Herre, har jeg tatt min tilflukt;
La meg aldri bli til skamme;
I din rettferdighet redd meg. ² Vend ditt øre til meg, fri meg uten forsinkelse;
Vær en fast klippe for meg,
En festning til å beskytte meg. ³ For du er min klippe og min borg;
For ditt navns skyld vil du lede og veilede meg. ⁴ Du vil fri meg fra nettet de i hemmelighet har satt for meg,
For du er min styrke. ⁵ I dine hender overgir jeg min ånd;
Du har forløst meg, Herre, trofaste Gud. ⁶ Jeg avviser dem som klamrer seg til verdiløse avguder,
Men jeg stoler på Herren. ⁷ Jeg vil glede meg og være glad i din nåde,
Fordi du har sett min elendighet;
Du har kjent min sjels trengsler, ⁸ Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd;
Du har satt mine føtter på et stort sted. ⁹ Vis meg godhet, Herre, for jeg er i nød;
Mine øyne er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også. ¹⁰ For mitt liv er fortært av sorg
Og mine år med sukk;
Min styrke har sviktet på grunn av min skyld,
Og min kropp har visnet bort. ¹¹ På grunn av alle mine motstandere har jeg blitt til skam,
Særlig for mine naboer,
Og en skrekk for mine bekjente;
De som ser meg på gaten flykter fra meg. ¹² Jeg er glemt som en død, ute av sinn;
Jeg er som et knust kar. ¹³ For jeg har hørt mange hviske,
"Terror på alle kanter!"
Mens de sammensverget seg mot meg,
Planla de å ta mitt liv. ¹⁴ Men jeg stoler på deg, Herre,
Jeg sier, "Du er min Gud." ¹⁵ Mine tider er i din hånd;
Fri meg fra grepet til mine fiender og fra dem som forfølger meg. ¹⁶ La ditt ansikt lyse over din tjener;
Frels meg gjennom din trofasthet. ¹⁷ Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg kaller på deg;
La de ugudelige bli til skamme, la dem tie i Sheol. ¹⁸ La de svikefulle leppene bli tause,
Som taler hovmodig mot de rettferdige
Med stolthet og forakt. ¹⁹ Hvor overflodsrik er din godhet,
Som du har reservert for dem som frykter deg,
Som du har utført for dem som søker tilflukt i deg,
For menneskenes øyne! ²⁰ Du skjuler dem i ditt nærværs skjul fra menneskers planer;
Du holder dem trygge i en tilflukt fra tungens strid. ²¹ Velsignet være Herren,
For han har vist meg sin underfulle trofasthet i en beleiret by. ²² I min forskrekkelse sa jeg,
"Jeg er avskåret fra ditt syn!"
Likevel hørte du lyden av mine bønner
Da jeg ropte til deg om hjelp. ²³ Elsk Herren, alle hans trofaste!
Herren bevarer de lojale
Men gir fullt igjen til den som handler hovmodig. ²⁴ Vær sterke og la deres hjerte være modig,
Alle dere som håper på Herren.