Lukas 15

¹ Nå kom alle tollere og syndere for å høre på Jesus. ² Og fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.» ³ Så begynte han å fortelle dem denne lignelsen: ⁴ «Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den som er mistet, til han finner den? ⁵ Og når han finner den, legger han den med glede på skuldrene sine. ⁶ Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet den sauen som var mistet.’ ⁷ Jeg sier dere, på samme måte vil det være mer glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. ⁸ «Eller hvilken kvinne, som har ti sølvmynter og mister en, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den? ⁹ Og når hun finner den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet den mynten jeg mistet.’ ¹⁰ På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.» ¹¹ Så fortalte han: «Det var en mann som hadde to sønner. ¹² Den yngste sønnen ba faren sin: ‘Far, gi meg min del av arven.’ Så delte han eiendommen mellom dem. ¹³ Ikke lenge etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort formuen sin i et utsvevende liv. ¹⁴ Da han hadde brukt opp alt, oppsto det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. ¹⁵ Så gikk han og leide seg ut til en av borgerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å gjete svin. ¹⁶ Han ønsket å fylle magen med belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe. ¹⁷ Da han innså sin situasjon, sa han: ‘Hvor mange av min fars leide tjenere har mat i overflod, mens jeg her holder på å sulte i hjel! ¹⁸ Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. ¹⁹ Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; behandle meg som en av dine leide tjenere.’ ²⁰ Så reiste han seg og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk; han løp til sønnen, omfavnet ham og kysset ham. ²¹ Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har gjort galt mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’ ²² Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere, ta fram den beste kappen og kle den på ham; sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans. ²³ Hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og feire. ²⁴ For denne sønnen min var som død og er blitt levende igjen; han var mistet og er funnet.’ Og de begynte å feire. ²⁵ I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. ²⁶ Så han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk. ²⁷ ‘Din bror er kommet tilbake,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ ²⁸ Den eldste broren ble sint og ville ikke gå inn. Så faren gikk ut og bønnfalt ham. ²⁹ Men han svarte faren: ‘Se! I alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje for å feire med vennene mine. ³⁰ Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, slakter du gjøkalven for ham!’ ³¹ ‘Sønn,’ sa faren, ‘du er alltid hos meg, og alt jeg har er ditt. ³² Men det var nødvendig å feire og være glad, for denne broren din var som død, men nå er han levende igjen; han var mistet og er funnet.’»