Lukas 16

¹ Jesus sa til disiplene sine: "Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne forvalteren ble rapportert til ham for å sløse bort eiendelene hans. ² Så han kalte ham og spurte: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.' ³ Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave; jeg skammer meg for mye til å tigge. ⁴ Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ønske meg velkommen inn i sine hjem.' ⁵ Så han kalte til seg hver av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?' ⁶ Han svarte: 'Hundre mål olje.' Forvalteren sa til ham: 'Ta regningen din, sett deg ned raskt, og skriv femti.' ⁷ Så spurte han en annen: 'Og hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre mål hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din, og skriv åtti.' ⁸ Herren roste den uærlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere i å omgås sine egne enn lysets barn. ⁹ Og jeg sier dere, skaff dere venner ved hjelp av verdslig rikdom, slik at når den tar slutt, kan de ønske dere velkommen i de evige boliger. ¹⁰ Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye; og den som er uærlig i det minste, er også uærlig i mye. ¹¹ Hvis dere ikke har vært trofaste med verdslig rikdom, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene? ¹² Og hvis dere ikke har vært pålitelige med det som tilhører andre, hvem vil gi dere det som virkelig er deres? ¹³ Ingen tjener kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil være hengiven til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og penger. ¹⁴ Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og hånte ham. ¹⁵ Han sa til dem: "Dere er de som rettferdiggjør dere selv i andres øyne, men Gud kjenner deres hjerter; for det som er høyt aktet blant mennesker, er avskyelig i Guds øyne. ¹⁶ Loven og profetene ble forkynt inntil Johannes; siden da blir det gode budskapet om Guds rike forkynt, og alle presser seg inn i det. ¹⁷ Men det er lettere for himmel og jord å forgå enn for en eneste tøddel av loven å falle bort. ¹⁸ Enhver som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd, og enhver som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd. ¹⁹ Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde et luksuriøst liv hver dag. ²⁰ Ved porten hans lå en fattig mann ved navn Lasarus, dekket med sår, ²¹ og ønsket å spise det som falt fra den rike mannens bord. Selv hundene kom og slikket sårene hans. ²² Tiden kom da den fattige mannen døde og ble båret av englene til Abrahams side. Den rike mannen døde også og ble begravet. ²³ På dødsriket, hvor han var i pine, så han opp og så Abraham langt borte, med Lasarus ved hans side. ²⁴ Så han ropte: 'Far Abraham, ha barmhjertighet med meg, og send Lasarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og avkjøle tungen min, for jeg er i pine i denne flammen.' ²⁵ Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, og Lasarus likeledes dårlige ting; men nå blir han trøstet her, og du er i pine. ²⁶ Og foruten alt dette, er det mellom oss og dere et stort svelg som er fastsatt, slik at de som vil krysse herfra til dere ikke kan, og ingen kan krysse derfra til oss.' ²⁷ Han sa: 'Da ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus— ²⁸ for jeg har fem brødre—slik at han kan advare dem, for at de ikke også skal komme til dette pinens sted.' ²⁹ Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene; la dem lytte til dem.' ³⁰ Han sa: 'Nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde besøker dem, vil de omvende seg.' ³¹ Men han sa til ham: 'Hvis de ikke lytter til Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.'"