Johannes 20
1 På den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra inngangen. 2 Hun løp til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham!» 3 Da dro Peter og den andre disippelen av sted til graven. 4 De løp begge to, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven. 5 Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. 6 Da kom Simon Peter etter, og han gikk rett inn i graven. Han så linklærne ligge der, 7 og kledet som hadde vært rundt Jesu hode, ikke liggende sammen med linklærne, men sammenbrettet på et sted for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde. 9 For de hadde ennå ikke forstått fra Skriften at Jesus måtte stå opp fra de døde. 10 Deretter gikk disiplene hjem igjen. 11 Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned for å se inn i graven 12 og så to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 De spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var Jesus. 15 Han spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham med meg.» 16 Jesus sa til henne: «Maria.» Hun snudde seg mot ham og ropte på hebraisk: «Rabboni!» (som betyr «Lærer»). 17 Jesus sa: «Hold meg ikke fast, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Gå heller til mine brødre og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.’» 18 Maria Magdalena gikk til disiplene med budskapet: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne. 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens disiplene var samlet bak låste dører av frykt for de jødiske lederne, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus: «Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Med det åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; hvis dere holder tilbake tilgivelse fra noen, er den holdt tilbake.» 24 Nå var Thomas, også kalt Didymus, en av de tolv, ikke sammen med disiplene da Jesus kom. 25 Så de andre disiplene fortalte ham: «Vi har sett Herren!» Men han svarte: «Hvis jeg ikke ser merkene av naglene i hendene hans og legger fingeren min der naglene var, og legger hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.» 26 En uke senere var disiplene igjen samlet i huset, og Thomas var med dem. Selv om dørene var låst, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 27 Så sa han til Thomas: «Legg fingeren din her; se hendene mine. Rekk ut hånden din og legg den i siden min. Slutt å tvile og tro.» 28 Thomas ropte til ham: «Du er min Herre og min Gud!» 29 Da sa Jesus til ham: «Du har trodd fordi du har sett meg; salige er de som ikke har sett og likevel har trodd.» 30 Jesus gjorde mange andre mirakuløse tegn i disiplenes nærvær, som ikke er skrevet i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.