Job 37

¹ «Ved dette skjelver mitt hjerte,
Og hopper fra sitt sted. ² Hør nøye på tordenen av Hans stemme,
Og buldringen som kommer fra Hans munn. ³ Over hele himmelen slipper Han den løs,
Og Hans lyn når til jordens ender. ⁴ Etter den brøler en stemme;
Han tordner med sin majestetiske stemme,
Og Han holder ikke tilbake lynet når Hans stemme høres. ⁵ Gud tordner underfullt med sin stemme,
Utfører store ting utover vår forståelse. ⁶ Til snøen befaler Han, ‘Fall på jorden,’
Og til regnskuren, ‘Vær sterk.’ ⁷ Han forsegler hånden til hver person,
Slik at alle mennesker kan gjenkjenne Hans verk. ⁸ Da trekker dyret seg tilbake til sitt hi
Og blir i sin hule. ⁹ Fra sør kommer stormen,
Og fra nord kulden. ¹⁰ Ved Guds pust dannes is,
Og vannets vidder fryser til. ¹¹ Han fyller også skyene med fuktighet;
Han sprer skyen av sitt lyn. ¹² Den skifter retning, snur seg ved Hans veiledning,
For at den skal utføre hva Han befaler den
På jordens bebodde ansikt. ¹³ Enten for korreksjon, eller for Hans verden,
Eller for barmhjertighet, lar Han det skje. ¹⁴ «Hør dette, Job:
Stå og reflekter over Guds underverker. ¹⁵ Vet du hvordan Gud etablerer dem,
Og får lynet av sin sky til å skinne? ¹⁶ Forstår du om skyenes sveving,
Underverkene til En som er fullkommen i kunnskap, ¹⁷ Du hvis klær er varme,
Når landet er stille på grunn av sønnavinden? ¹⁸ Kan du, med Ham, bre ut himmelen,
Sterk som et støpt metall speil? ¹⁹ «Instruer oss hva vi skal si til Ham;
Vi kan ikke presentere vår sak på grunn av mørket. ²⁰ Skal det rapporteres til Ham at jeg ville tale?
Eller skal en person si at han ville bli overveldet? ²¹ For øyeblikket ser folk ikke lyset som er klart på himmelen;
Men vinden har passert og klarert dem. ²² Fra nord kommer gyllen prakt;
Rundt Gud er fryktinngytende majestet. ²³ Den Allmektige—vi kan ikke fullt ut forstå Ham;
Han er opphøyd i makt,
Og Han vil ikke kompromisse rettferdighet og overflod av rettferdighet. ²⁴ Derfor ærer folk Ham;
Han ser ikke på noen som er vise i hjertet.»