Hebreerne 11

¹ Troen er en sikkerhet for det som håpes, en overbevisning om ting som ikke sees. ² For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd. ³ Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, slik at det som sees ikke ble til av synlige ting. ⁴ Ved tro bar Abel fram et bedre offer til Gud enn Kain, gjennom hvilket han ble anerkjent som rettferdig, Gud vitnet om hans gaver. Ved tro taler han enda, selv om han er død. ⁵ Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han det vitnesbyrd at han behaget Gud. ⁶ Og uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Ham må tro at Han eksisterer og at Han belønner dem som oppriktig søker Ham. ⁷ Ved tro, da Noah ble advart av Gud om ting som ennå ikke var sett, bygde han i ærefrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved dette fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som kommer ved tro. ⁸ Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et sted han senere skulle få som arv. Han dro ut, uten å vite hvor han skulle. ⁹ Ved tro bodde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til det samme løftet. ¹⁰ For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper. ¹¹ Ved tro fikk selv Sara kraft til å unnfange, selv når hun var over alderen, siden hun anså Ham trofast som hadde lovet. ¹² Derfor ble det fra én mann, og ham så godt som død, født etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen og utallige som sanden på havets bredd. ¹³ Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem og hilste dem fra det fjerne, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. ¹⁴ For de som uttrykker slike ting gjør det klart at de søker et hjemland. ¹⁵ Hadde de tenkt på landet de hadde forlatt, ville de hatt mulighet til å vende tilbake. ¹⁶ Men som det er, lengter de etter et bedre land, et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem. ¹⁷ Ved tro ofret Abraham, da han ble prøvet, Isak, og han som hadde mottatt løftene var i ferd med å ofre sin eneste sønn. ¹⁸ Det var han som det ble sagt til: "Gjennom Isak skal din ætt kalles." ¹⁹ Han tenkte at Gud kunne oppreise de døde, og billedlig talt fikk han ham tilbake. ²⁰ Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med hensyn til fremtidige hendelser. ²¹ Ved tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner, og tilba mens han lente seg over hodet på sin stav. ²² Ved tro talte Josef, nær slutten av sitt liv, om israelittenes utgang og ga instruksjoner om sine ben. ²³ Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et spesielt barn, og de fryktet ikke kongens befaling. ²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter. ²⁵ Han valgte heller å tåle mishandling med Guds folk enn å nyte syndens flyktige gleder. ²⁶ Han anså vanære for Kristi skyld som større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til sin lønn. ²⁷ Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så Ham som er usynlig. ²⁸ Ved tro holdt han påsken og blodets utstrykning, så ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem. ²⁹ Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne forsøkte å gjøre det samme, druknet de. ³⁰ Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde marsjert rundt dem i syv dager. ³¹ Ved tro gikk ikke skjøgen Rahab til grunne med dem som var ulydige, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred. ³² Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene, ³³ som ved tro beseiret kongeriker, håndhevet rettferdighet, oppnådde løfter, lukket løvenes gap, ³⁴ slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke ut av svakhet, ble mektige i krig, satte fremmede hærer på flukt. ³⁵ Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Noen ble torturert, og valgte å ikke akseptere løslatelse, for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse. ³⁶ Andre utholdt hån og piskeslag, og til og med lenker og fengsel. ³⁷ De ble steinet, de ble saget i to, de ble drept med sverdet. De gikk omkring i saue- og geiteskinn, i nød, plaget, mishandlet— ³⁸ som verden ikke var verdig til—vandret i ørkener og fjell, og i huler og hull i bakken. ³⁹ Og alle disse, selv om de ble rost for sin tro, mottok ikke det som var lovet, ⁴⁰ siden Gud hadde forberedt noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullkomne uten oss.