Hebreerne 12

¹ Derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss kvitte oss med enhver hindring og synden som så lett fanger oss, og la oss løpe med utholdenhet i løpet som er satt foran oss, ² med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den glede som lå foran ham, utholdt han korset, foraktet skammen, og har satt seg ved høyre hånd av Guds trone. ³ Tenk på ham som utholdt slik fiendtlighet fra syndere, så dere ikke blir trette og mister motet. ⁴ I deres kamp mot synden har dere ennå ikke stått imot til det punkt å utgyte blod. ⁵ Og har dere glemt formaningen som taler til dere som sønner?
Det står: “Min sønn, forakt ikke Herrens tukt,
og mist ikke motet når han refser deg, ⁶ for Herren tukter den han elsker,
og han straffer hver sønn han tar imot.” ⁷ Hold ut vanskeligheter som tukt; Gud handler med dere som med barn. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter? ⁸ Hvis dere er uten tukt, som alle har del i, da er dere uekte og ikke sanne sønner og døtre. ⁹ Dessuten har vi alle hatt jordiske fedre som tukter oss, og vi respekterte dem. Hvor mye mer skal vi ikke underordne oss åndenes Far og leve! ¹⁰ De tukter oss for en kort tid slik de syntes var best; men Gud tukter oss for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet. ¹¹ Ingen tukt synes å være til glede i øyeblikket, men smertefull. Men senere gir den en høst av rettferdighet og fred for dem som er blitt opplært ved den. ¹² Derfor, styrk de trette hender og de svake knær. ¹³ Gjør rette stier for føttene deres, så det halte ikke blir ute av ledd, men heller blir helbredet. ¹⁴ Søk fred med alle mennesker, og etterstreb den hellighet uten hvilken ingen vil se Herren. ¹⁵ Se til at ingen faller fra Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og volder skade og mange blir besmittet. ¹⁶ Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for et enkelt måltid solgte sine førstefødselsrettigheter. ¹⁷ Etterpå, som dere vet, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist. Han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer. ¹⁸ For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og til en brennende ild, og til mørke, dysterhet og storm; ¹⁹ til en basunlyd eller til en stemme som talte ord som de som hørte det ba om at det ikke skulle tales mer til dem, ²⁰ fordi de ikke kunne bære budet: “Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.” ²¹ Synet var så skremmende at Moses sa: “Jeg skjelver av frykt.” ²² Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til myriader av engler i en gledelig forsamling, ²³ til den store forsamling og menigheten av de førstefødte, som har sine navn skrevet i himmelen. Dere er kommet til Gud, alles dommer, til de rettferdiges ånder som er blitt fullendt, ²⁴ til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det bestenkede blod som taler bedre enn Abels blod. ²⁵ Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke slapp unna da de avviste ham som advarte dem på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra ham som advarer oss fra himmelen? ²⁶ Den gang fikk hans røst jorden til å skjelve, men nå har han lovet: “Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.” ²⁷ Uttrykket “enda en gang” viser til fjerningen av det som kan rystes—det vil si skapte ting—slik at det som ikke kan rystes, skal bli stående. ²⁸ Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige, og dermed tilbe Gud på en måte som er ham til behag, med ærefrykt og respekt, ²⁹ for vår Gud er en fortærende ild.