Apostlenes gjerninger 28

¹ Da vi hadde nådd sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta. ² Øyboerne viste oss bemerkelsesverdig vennlighet; de tente et bål og ønsket oss alle velkommen, siden det var regnfullt og kaldt. ³ Paulus samlet en bunt med kvister og la dem på bålet, og en hoggorm, drevet ut av varmen, bet seg fast i hånden hans. ⁴ Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må virkelig være en morder; selv om han unnslapp havet, har rettferdigheten ikke tillatt ham å leve.» ⁵ Paulus ristet imidlertid slangen av seg inn i bålet og led ingen skade. ⁶ Folkene forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, endret de mening og erklærte at han var en gud. ⁷ I nærheten var det en eiendom som tilhørte Publius, øyas høvding. Han ønsket oss velkommen og viste oss generøs gjestfrihet i tre dager. ⁸ Publius' far lå til sengs, plaget av feber og dysenteri. Paulus besøkte ham, og etter å ha bedt, la han hendene på ham og helbredet ham. ⁹ Etter denne hendelsen kom resten av øyas syke og ble helbredet. ¹⁰ Øyboerne hedret oss på mange måter, og da vi var klare til å seile, forsynte de oss med de nødvendige forsyningene. ¹¹ Etter tre måneder seilte vi med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya, med tvillinggudene Kastor og Polluks som galionsfigur. ¹² Vi ankom Syrakus og ble der i tre dager. ¹³ Derfra seilte vi og nådde Rhegium. En dag senere oppsto en sønnavind, og dagen etter ankom vi Puteoli. ¹⁴ Der fant vi noen brødre og søstre som inviterte oss til å bli hos dem i en uke. Og slik kom vi til Roma. ¹⁵ Brødrene og søstrene der, som hadde hørt om vår ankomst, reiste så langt som til Forum Appii og De tre vertshusene for å møte oss. Da han så dem, takket Paulus Gud og tok mot til seg. ¹⁶ Da vi ankom Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv, med en soldat til å vokte ham. ¹⁷ Tre dager senere kalte Paulus sammen de lokale jødiske lederne. Da de hadde samlet seg, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne. ¹⁸ De undersøkte meg og hadde til hensikt å løslate meg, da jeg ikke var skyldig i noen forbrytelse som fortjente døden. ¹⁹ Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk. ²⁰ Av denne grunn har jeg bedt om å få se dere og snakke med dere, for det er på grunn av Israels håp at jeg er bundet med denne lenken.» ²¹ De svarte: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og heller ikke har noen av brødrene som har kommet hit rapportert eller sagt noe dårlig om deg. ²² Men vi ønsker å høre dine synspunkter, for vi vet at folk overalt taler mot denne sekten.» ²³ De avtalte å møte Paulus på en bestemt dag, og flere kom til hans losji. Han forklarte for dem fra morgen til kveld, vitnet om Guds rike og forsøkte å overbevise dem om Jesus ut fra både Moseloven og profetene. ²⁴ Noen ble overbevist av hans ord, men andre nektet å tro. ²⁵ De var uenige seg imellom og begynte å forlate etter at Paulus hadde sagt dette siste: «Den Hellige Ånd talte rett gjennom profeten Jesaja til deres forfedre, ²⁶ og sa,
‘Gå til dette folket og si,
“Dere skal høre og høre, men aldri forstå;
dere skal se og se, men aldri oppfatte.” ²⁷ For hjertet til dette folket har blitt sløvt;
de hører knapt med ørene,
og de har lukket øynene.
Ellers kunne de se med øynene,
høre med ørene, forstå med hjertet og vende om,
og jeg ville helbrede dem.’ ²⁸ «Derfor, forstå at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.» ²⁹ [Da han hadde sagt dette, dro jødene bort, i stor uenighet seg imellom.] ³⁰ Paulus ble der i to hele år i sitt eget leide hus og ønsket alle som kom til ham velkommen, ³¹ forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.