Apostlenes gjerninger 23

¹ Paulus så nøye på Rådet og sa: «Brødre, jeg har oppført meg med god samvittighet for Gud til denne dag.» ² Ved dette befalte ypperstepresten Ananias dem som sto nær ham, å slå Paulus på munnen. ³ Paulus svarte: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men i strid med loven befaler du at jeg skal bli slått!» ⁴ De som sto der, sa: «Våger du å tale mot Guds yppersteprest?» ⁵ Paulus svarte: «Jeg var ikke klar over, brødre, at han var ypperstepresten; for det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en hersker over ditt folk.’» ⁶ Da Paulus forsto at noen var saddukeere og andre fariseere, ropte han ut i Rådet: «Brødre, jeg er en fariseer, av fariseisk ætt. Jeg står for retten på grunn av håpet om de dødes oppstandelse.» ⁷ Da han sa dette, oppsto det en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble delt. ⁸ (Saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke engler eller ånder, men fariseerne anerkjenner dem alle.) ⁹ Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og argumenterte heftig, og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham?» ¹⁰ Striden ble så intens at kommandanten fryktet at Paulus kunne bli revet i stykker av dem. Han beordret troppene til å gå ned, ta ham med makt og føre ham inn i borgen. ¹¹ Den natten viste Herren seg for Paulus og sa: «Vær ved godt mot! Slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.» ¹² Neste morgen la en gruppe jøder en plan og sverget en ed om ikke å spise eller drikke før de hadde drept Paulus. ¹³ Over førti menn deltok i denne sammensvergelsen. ¹⁴ De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har avlagt en høytidelig ed om ikke å spise noe før vi har drept Paulus. ¹⁵ Nå bør dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere skulle undersøke saken hans grundigere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.» ¹⁶ Men da sønnen til Paulus' søster hørte om dette bakholdet, gikk han inn i borgen og informerte Paulus. ¹⁷ Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å rapportere til ham.» ¹⁸ Så centurionen tok ham til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg fordi han har noe å fortelle deg.» ¹⁹ Kommandanten tok ham i hånden, trakk ham til side og spurte privat: «Hva har du å rapportere til meg?» ²⁰ Han sa: «Jødene har blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de skulle undersøke ham grundigere. ²¹ Ikke la deg overtale av dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for å overfalle ham. De har sverget en ed om ikke å spise eller drikke før de har drept ham. De er klare nå og venter på ditt samtykke.» ²² Kommandanten avskjediget den unge mannen med denne instruksen: «Ikke fortell noen at du har rapportert dette til meg.» ²³ Deretter kalte han til seg to av sine centurioner og instruerte dem: «Gjør klar to hundre soldater, sytti ryttere og to hundre spydmenn til å dra til Cæsarea ved den tredje time av natten. ²⁴ Sørg for hester til Paulus slik at han kan bli tatt trygt til guvernør Feliks.» ²⁵ Han skrev et brev med følgende innhold: ²⁶ «Fra Claudius Lysias, til den ærede guvernør Feliks: Hilsen. ²⁷ Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, men jeg grep inn med troppene og reddet ham, etter å ha fått vite at han er romersk borger. ²⁸ Ønsker å fastslå grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd. ²⁹ Jeg oppdaget at han ble anklaget over spørsmål om deres lov, men hadde ingen anklage som fortjente død eller fengsel. ³⁰ Da jeg ble informert om en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og beordret hans anklagere å presentere sin sak mot ham for deg.» ³¹ Så soldatene, etter sine ordre, tok Paulus og førte ham om natten til Antipatris. ³² Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de vendte tilbake til borgen. ³³ Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til guvernøren og overleverte Paulus. ³⁴ Guvernøren leste brevet og spurte fra hvilken provins Paulus var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, ³⁵ sa han: «Jeg vil høre din sak når dine anklagere ankommer.» Så beordret han at Paulus skulle holdes under bevoktning i Herodes’ pretorium.