Apostlenes gjerninger 22

¹ «Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå tilbyr dere.» ² Da de hørte ham tale til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa: ³ «Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Jeg ble utdannet under Gamaliel, strengt etter våre forfedres lov, ivrig for Gud, akkurat som dere alle er i dag. ⁴ Jeg forfulgte denne Veien nådeløst, bandt og satte både menn og kvinner i fengsler, ⁵ som ypperstepresten og hele Rådet av de eldste kan vitne om. Jeg mottok også brev fra dem til deres medarbeidere i Damaskus, og dro dit for å føre også dem som var der til Jerusalem som fanger for å bli straffet. ⁶ «Men da jeg var på min reise, nærmet meg Damaskus rundt middagstid, omgav et meget sterkt lys fra himmelen meg plutselig, ⁷ da falt jeg til jorden og hørte en stemme som sa: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ ⁸ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Svaret kom: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.’ ⁹ De som var med meg så lyset, men forstod ikke stemmen til den som talte til meg. ¹⁰ Og jeg sa: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus, og der vil du bli fortalt alt som er bestemt for deg å gjøre.’ ¹¹ Siden jeg ikke kunne se på grunn av lysets klarhet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg inn i Damaskus. ¹² «Nå kom en viss Ananias, en mann som var from etter lovens standarder og godt omtalt av alle jødene som bodde der, ¹³ til meg, og stående nær sa han til meg: ‘Bror Saul, få synet ditt tilbake!’ Og i det øyeblikket så jeg opp på ham. ¹⁴ Og han sa: ‘Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige og til å høre et budskap fra hans munn. ¹⁵ For du skal vitne for ham til alle mennesker om hva du har sett og hørt. ¹⁶ Hvorfor nøler du nå? Reis deg, bli døpt, og vask bort dine synder ved å påkalle hans navn.’ ¹⁷ «Da jeg vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i en visjon, ¹⁸ og jeg så ham si til meg: ‘Skynd deg og forlat Jerusalem raskt, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.’ ¹⁹ Og jeg sa: ‘Herre, de vet selv at i den ene synagogen etter den andre pleide jeg å fengsle og slå dem som trodde på deg. ²⁰ Og da blodet av din martyr Stefan ble utøst, var jeg der, ga min godkjenning og voktet klærne til dem som henrettet ham.’ ²¹ Da sa han til meg: ‘Gå! For jeg sender deg langt bort til hedningene.’ ²² De lyttet til ham inntil dette punktet, og så hevet de sine stemmer og sa: «Bort med en slik mann fra jorden, for han burde ikke få lov til å leve!» ²³ Mens de ropte og kastet av seg kappene og kastet støv opp i luften, ²⁴ beordret kommandanten at han skulle bringes inn i kasernen, og sa at han skulle avhøres ved pisking for å finne ut hvorfor de ropte mot ham på den måten. ²⁵ Men da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til centurionen som sto ved: «Er det lovlig for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?» ²⁶ Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte: «Hva er du i ferd med å gjøre? Denne mannen er en romersk borger.» ²⁷ Kommandanten kom og spurte Paulus: «Fortell meg, er du en romersk borger?» Og han sa: «Ja.» ²⁸ Kommandanten svarte: «Jeg skaffet meg dette borgerskapet for en stor sum penger.» Og Paulus sa: «Men jeg ble faktisk født som borger.» ²⁹ Derfor trakk de som var i ferd med å avhøre ham seg straks tilbake fra ham; og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romersk borger og at han hadde satt ham i lenker. ³⁰ Neste dag, ønsket å vite med sikkerhet hvorfor Paulus hadde blitt anklaget av jødene, løslot han ham og beordret yppersteprestene og hele Rådet til å samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.