2. Samuelsbok 18,17

15 Og ti unge menn som bar Joabs rustning omringet Absalom og slo ham og drepte ham.

16 Så blåste Joab i trompeten, og folket vendte tilbake fra å forfølge Israel, for Joab holdt troppene tilbake.

De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste en meget stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

18 Nå hadde Absalom i sin levetid tatt og satt opp for seg selv en støtte, som er i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn." Og han kalte støtten etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms Monument til denne dag.

19 Da sa Ahimaas, Sadoks sønn: "La meg løpe og bringe nyheten til kongen, at Herren har rettferdiggjort ham ved å befri ham fra hans fienders hånd."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og de tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor steinrøys over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
OTB
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste en meget stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
B1930
Og de tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor stenrøs over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
BSB
They took Absalom, cast him into a large pit in the forest, and piled a huge mound of stones over him. Meanwhile, all the Israelites fled, each to his home.
KJV
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and laid a very great heap of stones upon him: and all Israel fled every one to his tent.
WEB
They took Absalom and cast him into a great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones. Then all Israel fled, each to his own tent.
ASV
And they took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones: and all Israel fled every one to his tent.
DARBY
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and raised a very great heap of stones upon him. And all Israel fled every one to his tent.
BLB
And they took Absalom and cast him in the woods, into a large pit, and laid over him a very large heap of stones. And all Israel fled, each man to his tent.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Josva 7,26

    Over Akan reiste de en stor haug med steiner, som står der den dag i dag. Da vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor har det stedet blitt kalt Akors dal til denne dag.

    Les i sammenheng
  • Josva 8,29

    Han hengte kongen av Ai på et tre til kvelden, og ved solnedgang befalte Josva at de skulle ta hans kropp ned fra treet, kaste den ved inngangen til byporten, og reise en stor steinhaug over den, som står til denne dag.

    Les i sammenheng
  • 2. Samuelsbok 20,22

    Da gikk kvinnen klokt til hele folket. Og de hogde av hodet til Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de ble spredt fra byen, hver mann til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.

    Les i sammenheng
  • Josva 10,27

    Ved solnedgang befalte Josva, og de tok dem ned fra trærne og kastet dem inn i hulen der de hadde gjemt seg, og la store steiner over inngangen til hulen, som er der den dag i dag.

    Les i sammenheng
  • 2. Samuelsbok 20,1

    Nå var det en verdiløs mann der, som hette Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i trompeten og sa, "Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn; hver mann til sine telt, Israel!"

    Les i sammenheng
  • Jeremia 22,18–19

    Så sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda: “De vil ikke sørge over ham: ‘Akk, min bror! Akk, min søster!’ De vil ikke sørge over ham: ‘Akk, min herre! Akk, hans prakt!’

    Les i sammenheng
  • 2. Samuelsbok 19,8

    Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og da det ble fortalt til hele folket, og det ble sagt: "Se, kongen sitter i porten," da kom hele folket fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet, hver til sitt telt.

    Les i sammenheng
  • Ordspråkene 10,7

    Minnet om de rettferdige er en velsignelse, men de ondes navn vil råtne.

    Les i sammenheng