2. Samuelsbok 17

¹ Da sa Akitofel til Absalom: "La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg dra ut og forfølge David i natt. ² Jeg vil komme over ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham så alle de som er med ham flykter. Så vil jeg slå kongen alene, ³ og jeg vil føre hele folket tilbake til deg. Alle kommer tilbake når mannen du søker er borte; da vil hele folket være i fred." ⁴ Absalom og alle Israels eldste syntes rådet var godt. ⁵ Men Absalom sa: "Kall også på Husjai, arkitten, og la oss høre hva han har å si." ⁶ Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: "Akitofel har talt slik. Skal vi følge hans ord? Hvis ikke, tal." ⁷ Da sa Husjai til Absalom: "Det rådet som Akitofel har gitt denne gangen er ikke godt." ⁸ Husjai sa videre: "Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige, og bitre i sjelen som en bjørn som er frarøvet sine unger på marken. Dessuten er din far en ekspert i krig; han vil ikke tilbringe natten med folket. ⁹ Se, allerede nå gjemmer han seg i en av gropene eller på et annet sted. Og når noen av dem faller ved det første angrepet, vil den som hører det si: 'Det har vært et blodbad blant Absaloms tilhengere.' ¹⁰ Da vil selv den som er modig og har et løvehjerte fullstendig smelte, for hele Israel vet at din far er en mektig mann og de som er med ham er tapre." ¹¹ "Men jeg råder at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde, og at du selv drar i kamp personlig. ¹² Da skal vi komme over ham hvor han enn finnes, og vi skal falle over ham som duggen faller på bakken. Av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke én bli igjen. ¹³ Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel bringe tau til den byen, og vi skal dra den ned i dalen, så ikke engang en stein blir funnet der." ¹⁴ Da sa Absalom og alle Israels menn: "Rådet fra Husjai, arkitten, er bedre enn rådet fra Akitofel." For Herren hadde bestemt å beseire det gode rådet fra Akitofel, for at Herren skulle bringe ulykke over Absalom. ¹⁵ Da sa Husjai til Sadok og Abjatar, prestene: "Akitofel rådet Absalom og Israels eldste slik, men jeg rådet dem annerledes. ¹⁶ Send nå derfor raskt og fortell David og si: 'Ikke tilbring natten ved vadestedene i ørkenen, men gå over for enhver pris, ellers vil kongen og hele folket med ham bli oppslukt.'" ¹⁷ Nå oppholdt Jonatan og Ahimaas seg ved En-Rogel, og en tjenestepike ville gå og fortelle dem, og de ville gå og informere kong David, for de kunne ikke risikere å bli sett når de gikk inn i byen. ¹⁸ Men en ung mann så dem og fortalte det til Absalom. Så de begge gikk raskt og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gårdsplassen, og de gikk ned i den. ¹⁹ Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnens åpning og strødde korn på det, så ingenting ble kjent. ²⁰ Da kom Absaloms tjenere til kvinnen i huset og sa: "Hvor er Ahimaas og Jonatan?" Kvinnen sa til dem: "De har krysset vannbekken." Og de lette og fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem. ²¹ Etter at de hadde gått, kom mennene opp av brønnen, og gikk og fortalte kong David. De sa til David: "Reis deg og gå over vannet raskt, for slik har Akitofel rådet mot deg." ²² Så reiste David og alle folket som var med ham seg og krysset Jordan. Ved daggry var det ikke én person igjen som ikke hadde krysset Jordan. ²³ Nå, da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og reiste og dro hjem til sin by. Han satte sitt hus i stand og hengte seg. Slik døde han og ble begravet i sin fars grav. ²⁴ Da nådde David Mahanaim. Og Absalom krysset også Jordan, sammen med alle Israels menn. ²⁵ Og Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab. Nå var Amasa sønn av en mann ved navn Jitra, en israelitt, som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor. ²⁶ Og Absalom og israelittene slo leir i Gileads land. ²⁷ Nå, da David kom til Mahanaim, Shobi, sønn av Nahasj fra Rabba av ammonittene, Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai, gileaditten fra Rogelim, ²⁸ brakte senger, fat, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser, ristet frø, ²⁹ honning, ostemasse, sauer og ost fra buskapen, til David og folket som var med ham for å spise; for de sa: "Folket er sultne og trette og tørste i ørkenen."