Veiledning og vanskelige valg

²⁰ Selv om Herren gir dere motgangens brød og lidelsens vann, vil deres Lærer ikke lenger skjule seg; deres øyne skal se deres Lærer.

²¹ Uansett hvor dere vender dere, vil deres ører høre en stemme bak dere, som sier, "Dette er veien; gå på den."

Jeg vil lede de blinde på veier de ikke kjenner, langs ukjente stier vil jeg føre dem. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem og gjøre de røffe stedene glatte. Dette er de tingene jeg vil gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.

Dette sier Herren— din Forløser, Israels Hellige: "Jeg er Herren din Gud, som lærer deg til nytte, som leder deg på den veien du skal gå.

²³ Jeg forstår, Herre, at en persons vei ikke er innenfor deres egen kontroll, heller ikke er det for dem å bestemme sine skritt.

²⁴ Tukt meg, Herre, men med rettferdighet; ikke i din vrede, ellers vil jeg bli redusert.

Send ut Ditt lys og Din sannhet, de skal lede meg;
De skal føre meg til Din hellige høyde
Og til Dine boliger.

Ditt ord er som en lampe for min fot
Og et lys på min sti.

Da spurte David Gud og sa,
“Skal jeg gå opp mot filisterne,
og vil Du overgi dem til meg?”
Og Herren sa til ham,
“Gå opp, for jeg vil overgi dem til deg.”

David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham,
“Du skal ikke gå direkte opp etter dem;
gå rundt bak dem og kom mot dem foran baka-buskene.

² Så søkte David veiledning fra Herren og spurte: "Skal jeg gå og angripe disse filisterne?" Og Herren svarte David: "Gå, angripe filisterne og befri Ke'ila."

³ Men Davids menn uttrykte sin bekymring og sa: "Vi er allerede redde her i Juda. Hvor mye mer hvis vi går til Ke'ila mot filisternes rekker?"

⁴ Da spurte David Herren en gang til. Og Herren svarte ham og sa: "Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd."

David søkte veiledning fra Herren og spurte, "Skal jeg forfølge denne banden av røvere? Vil jeg nå dem igjen?" Og Han svarte, "Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem igjen og redde alle."

Deretter søkte David veiledning fra Herren og spurte, "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Og Herren svarte, "Dra opp." David spurte da, "Til hvilken by skal jeg dra?" Og Han svarte, "Til Hebron."

Så spurte David Herren og sa, "Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?" Og Herren svarte David, "Gå opp, for jeg vil sikkert overgi filisterne i din hånd."

²³ Så spurte David Herren, og Han sa, "Du skal ikke gå direkte opp; sirkle rundt bak dem og kom mot dem foran balsamtrærne.

²⁴ Og det skal være, når du hører lyden av marsjering i toppen av balsamtrærne, da skal du handle raskt, for Herren vil ha gått ut foran deg for å slå filisternes hær."

²⁵ Da gjorde David som Herren hadde befalt ham, og han slo og beseiret filisterne fra Geba så langt som til Geser.

Jeg kaller himmelen og jorden til vitne mot deg i dag at jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelser og forbannelser. Velg nå livet, så du og dine etterkommere kan leve

²¹ Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem, og om natten i en ildstøtte for å gi lys, slik at de kunne reise både dag og natt.

²² Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten forlot sin plass foran folket.

Herren skal stadig lede deg, og tilfredsstille dine behov i et solbrent land, og styrke dine ben. Du skal være som en godt vannet hage, som en kilde hvis vann ikke svikter.

³⁶ Gideon sa til Gud: “Hvis du har til hensikt å frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet—

³⁷ se, jeg vil legge en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen og hele bakken er tørr, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.”

³⁸ Og det var slik. Gideon sto tidlig opp neste dag; han klemte fleecen og vred ut duggen—en skål full av vann.

³⁹ Så sa Gideon til Gud: “Vær så snill, ikke bli sint på meg. La meg få gjøre bare én forespørsel til. La meg få én test til med fleecen, men denne gangen la fleecen forbli tørr og la bakken være dekket med dugg.”

⁴⁰ Den natten gjorde Gud som forespurt. Bare fleecen var tørr; hele bakken var dekket med dugg.

Dette sier Herren: ‘Stå ved veikryssene og se; spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den, og dere vil finne hvile for deres sjeler. Men dere sa, ‘Vi vil ikke gå på den.’

"De skal komme med gråt; ved bønn vil jeg føre dem. Jeg vil lede dem ved vannstrømmer på en rett sti hvor de ikke skal snuble, for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte."

‘Rop til Meg, så vil Jeg svare deg, og Jeg vil vise deg store og ufattelige ting som du ikke kjenner.’

² Etter tre dager gikk offiserene gjennom leiren;

³ og de befalte folket og sa: “Når dere ser Herrens, deres Guds, paktsark, båret av de levittiske prestene, skal dere bryte opp fra deres sted og følge den.

⁴ Men det skal være en avstand på omkring to tusen alen mellom dere og den. Gå ikke nær den, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før.”

¹⁶ Dette var det vanlige mønsteret; skyen dekket det om dagen, og om natten så det ut som ild.

¹⁷ Når skyen løftet seg fra over teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.

Og det skal være, når du hører lyden av marsjering i toppen av baka-buskene,
da skal du gå ut til kamp,
for Gud vil ha gått ut foran deg for å slå filisternes hær.”

¹⁵ Herren instruerte ham, "Gå, vend tilbake den veien du kom til ørkenen i Damaskus, og når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram;

¹⁶ og Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisja, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Da ropte Herren til Samuel. Han svarte: «Her er jeg!»

³⁶ Da sa Saul: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til morgengry, og la oss ikke la en mann av dem bli igjen.» Og de sa: «Gjør hva som synes godt for deg.» Men presten sa: «La oss komme nær Gud her.»

³⁷ Og Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?» Men Han svarte ham ikke den dagen.

¹¹ Vil mennene i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned akkurat som din tjener har hørt? Herre Gud i Israel, jeg ber deg, fortell din tjener." Og Herren sa: "Han vil komme ned."

¹² Da sa David: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?" Og Herren sa: "De vil overgi deg."

Ånden sa til Filip: "Gå bort og hold deg nær denne vognen."

⁶ Paulus og hans følgesvenner reiste gjennom det frygiske og galatiske området, etter å ha blitt hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne ordet i Asia.

⁷ Da de nådde grensen til Mysia, forsøkte de å komme inn i Bithynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke.

⁸ Så, forbi Mysia, dro de ned til Troas.

⁹ Om natten hadde Paulus et syn av en mann fra Makedonia som sto og ba ham, og sa: "Kom over til Makedonia og hjelp oss."

¹⁰ Etter å ha sett synet, gjorde vi straks anstrengelser for å dra til Makedonia, idet vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

¹⁷ Da Farao lot folket gå, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmere, for Gud sa: “Hvis de møter krig, kan de ombestemme seg og vende tilbake til Egypt.”

¹⁸ Så Gud ledet folket rundt gjennom ørkenen mot Rødehavet, og israelittene dro opp ut av Egypt klare for kamp.

Herren instruerte Moses: «Gå foran folket, ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven i hånden din, den du slo Nilen med, og gå.

³⁶ Gjennom alle deres reiser, når skyen løftet seg fra over tabernaklet, satte israelittene ut.

³⁷ Men hvis skyen ikke løftet seg, satte de ikke ut før den dagen den løftet seg.

¹³ Se, jeg står her ved kilden, og døtrene til byens folk kommer ut for å hente vann.

¹⁴ La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din,' og som svarer: 'Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine'—la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre."

¹⁵ Før han var ferdig med å be, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, Abrahams bror Nahors kone.

²⁶ Da bøyde mannen seg ned og tilba Herren,

²⁷ og sa: "Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på reisen til min herres slekt."

⁴⁸ Jeg bøyde meg ned og tilba Herren. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta datteren til min herres bror til hans sønn.

⁴⁹ Nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, la meg vite det, så jeg vet hvilken vei jeg skal ta."

⁵⁰ Laban og Betuel svarte: "Denne saken er fra Herren; vi kan ikke tale til deg godt eller ondt.

Herren viste seg for Isak og sa: «Dra ikke ned til Egypt; bli i det landet som jeg skal si deg.

Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.»

Be om at Herren din Gud vil vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»

² Da kom et budskap fra Herren til ham, og sa:

³ "Dra herfra og dra østover, og skjul deg ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.

"Stå opp, dra til Sarepta, som hører til Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å gi deg mat."