2. Mosebok 13,17

Veiledning og vanskelige valg Beskyttelse og trygghet

¹⁵ Da Farao hardnakket nektet å la oss gå, drepte Herren de førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Dette er grunnen til at jeg ofrer til Herren det første hannkjønn av hvert morsliv og løser ut hver av mine førstefødte sønner.’

¹⁶ Det skal være som et tegn på din hånd og som minnebånd på din panne, for med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt.”

Da Farao lot folket gå, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmere, for Gud sa: “Hvis de møter krig, kan de ombestemme seg og vende tilbake til Egypt.”

¹⁸ Så Gud ledet folket rundt gjennom ørkenen mot Rødehavet, og israelittene dro opp ut av Egypt klare for kamp.

¹⁹ Moses tok med seg Josefs ben, fordi Josef hadde latt israelittene sverge en ed og si: “Gud vil sikkert komme til deres hjelp, og da må dere ta mine ben med dere herfra.”

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Da nå Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunne angre det når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt.
OTB: Da Farao lot folket gå, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmere, for Gud sa: “Hvis de møter krig, kan de ombestemme seg og vende tilbake til Egypt.”
B1930: Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

BSB: When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the land of the Philistines, though it was shorter. For God said, “If the people face war, they might change their minds and return to Egypt.”
KJV: And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:
WEB: When Pharaoh had let the people go, God didn’t lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, “Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt”;
ASV: And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:
DARBY: And it came to pass, when Pharaoh let the people go, that God did not lead them the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, That the people may not repent when they see conflict, and return to Egypt.
BLB: And it came to pass, when Pharaoh sent out the people, that God did not lead them [by] way of the land of the Philistines, although it [was] near. For God said, “Lest the people repent when they see war, and they return to Egypt.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

2. Mosebok 14,11–12
De sa til Moses: "Var det fordi det ikke var graver i Egypt at du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
Les i sammenheng
Nehemja 9,17
De nektet å lytte og husket ikke de underfulle gjerninger du utførte blant dem. De ble sta og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
Les i sammenheng
4. Mosebok 14,1–4
Den natten ropte hele menigheten høyt og gråt, og folket gråt.
Les i sammenheng
Lukas 14,27–32
Og den som ikke bærer sitt eget kors og følger Meg kan ikke være Min disippel.
Les i sammenheng
Apostlenes gjerninger 7,39
«Men våre forfedre nektet å adlyde ham. I stedet avviste de ham og lengtet i sine hjerter etter å vende tilbake til Egypt.
Les i sammenheng
5. Mosebok 20,8
Offiserene skal også si: “Er det noen som er redd eller motløs? La ham vende tilbake til sitt hus, så ikke hans medsoldaters hjerter smelter som hans eget.”
Les i sammenheng
1. Kongebok 8,47
hvis de tar det til hjertet i landet der de har blitt bortført, og omvender seg og ber til Deg i sine fangevokteres land, og sier, 'Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ugudelig';
Les i sammenheng
2. Mosebok 16,2–3
I ørkenen klaget hele menigheten av israelittene mot Moses og Aron.
Les i sammenheng