Salmene 106

¹ Lov Herren!
Takk Herren, for han er god;
for hans miskunnhet varer evig.

¹ Hallelujah! Give thanks to the LORD, for He is good; His loving devotion endures forever.

² Hvem kan tale om Herrens veldige gjerninger,
eller kunngjøre all hans pris?

² Who can describe the mighty acts of the LORD or fully proclaim His praise?

³ Salige er de som holder rett,
som alltid gjør rettferdighet!

³ Blessed are those who uphold justice, who practice righteousness at all times.

⁴ Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk;
besøk meg med din frelse,

⁴ Remember me, O LORD, in Your favor to Your people; visit me with Your salvation,

⁵ så jeg kan se dine utvalgtes lykke,
så jeg kan glede meg med ditt folk,
så jeg kan rose meg av din arv.

⁵ that I may see the prosperity of Your chosen ones, and rejoice in the gladness of Your nation, and give glory with Your inheritance.

⁶ Vi har syndet som våre fedre,
vi har forbrutt oss, vi har handlet ugudelig.

⁶ We have sinned like our fathers; we have done wrong and acted wickedly.

⁷ Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under;
de kom ikke i hu dine mange miskunnheter,
men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet.

⁷ Our fathers in Egypt did not grasp Your wonders or remember Your abundant kindness; but they rebelled by the sea, there at the Red Sea.

⁸ Men han frelste dem for sitt navns skyld,
for å kunngjøre sin makt.

⁸ Yet He saved them for the sake of His name, to make His power known.

⁹ Han truet Rødehavet, og det ble tørt,
og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.

⁹ He rebuked the Red Sea, and it dried up; He led them through the depths as through a desert.

¹⁰ Så frelste han dem fra deres fienders hånd,
og forløste dem fra fiendens hånd.

¹⁰ He saved them from the hand that hated them; He redeemed them from the hand of the enemy.

¹¹ Vannet dekket deres motstandere;
ikke én av dem ble tilbake.

¹¹ The waters covered their foes; not one of them remained.

¹² Da trodde de på hans ord;
de sang hans pris.

¹² Then they believed His promises and sang His praise.

¹³ Snart glemte de hans gjerninger;
de ventet ikke på hans råd,

¹³ Yet they soon forgot His works and failed to wait for His counsel.

¹⁴ men ble grepet av lyst i ørkenen,
og fristet Gud i ødemarken.

¹⁴ They craved intensely in the wilderness and tested God in the desert.

¹⁵ Da gav han dem det de krevde,
men sendte en sykdom blant dem.

¹⁵ So He granted their request, but sent a wasting disease upon them.

¹⁶ De ble misunnelige på Moses i leiren,
og på Aron, Herrens hellige.

¹⁶ In the camp they envied Moses, as well as Aaron, the holy one of the LORD.

¹⁷ Jorden åpnet seg og slukte Datan,
og dekket over Abirams flokk.

¹⁷ The earth opened up and swallowed Dathan; it covered the assembly of Abiram.

¹⁸ Og en ild brant opp i deres krets;
flammen fortærte de ugudelige.

¹⁸ Then fire blazed through their company; flames consumed the wicked.

¹⁹ De laget en kalv ved Horeb,
og tilba et støpt bilde.

¹⁹ At Horeb they made a calf and worshiped a molten image.

²⁰ De byttet bort sin ære
mot bildet av en okse som eter gress.

²⁰ They exchanged their Glory for the image of a grass-eating ox.

²¹ De glemte Gud, sin frelser,
som hadde gjort store ting i Egypt,

²¹ They forgot God their Savior, who did great things in Egypt,

²² undergjerninger i Kams land,
og forferdelige ting ved Rødehavet.

²² wondrous works in the land of Ham, and awesome deeds by the Red Sea.

²³ Derfor sa han at han ville ødelegge dem,
hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram for ham i gapet,
for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem.

²³ So He said He would destroy them— had not Moses His chosen one stood before Him in the breach to divert His wrath from destroying them.

²⁴ Så foraktet de det herlige landet;
de trodde ikke på hans ord,

²⁴ They despised the pleasant land; they did not believe His promise.

²⁵ men knurret i sine telt;
de hørte ikke på Herrens røst.

²⁵ They grumbled in their tents and did not listen to the voice of the LORD.

²⁶ Da løftet han sin hånd mot dem
for å la dem falle i ørkenen,

²⁶ So He raised His hand and swore to cast them down in the wilderness,

²⁷ og for å spre deres etterkommere blant folkene,
og spre dem i landene.

²⁷ to disperse their offspring among the nations and scatter them throughout the lands.

²⁸ De sluttet seg også til Ba'al-Peor,
og åt offer til de døde.

²⁸ They yoked themselves to Baal of Peor and ate sacrifices offered to lifeless gods.

²⁹ Så vakte de hans vrede med sine gjerninger,
og en plage brøt ut blant dem.

²⁹ So they provoked the LORD to anger with their deeds, and a plague broke out among them.

³⁰ Da sto Pinehas fram og grep inn,
og plagen ble stanset.

³⁰ But Phinehas stood and intervened, and the plague was restrained.

³¹ Og det ble regnet ham til rettferdighet,
fra slekt til slekt, for evig.

³¹ It was credited to him as righteousness for endless generations to come.

³² De vakte også hans vrede ved Meribas vann,
så det gikk ille med Moses for deres skyld;

³² At the waters of Meribah they angered the LORD, and trouble came to Moses because of them.

³³ for de trosset hans Ånd,
så han talte uoverveid med sine lepper.

³³ For they rebelled against His Spirit, and Moses spoke rashly with his lips.

³⁴ De utryddet ikke folkene,
slik Herren hadde befalt dem,

³⁴ They did not destroy the peoples as the LORD had commanded them,

³⁵ men blandet seg med folkene
og lærte deres gjerninger,

³⁵ but they mingled with the nations and adopted their customs.

³⁶ og de tilba deres avguder,
som ble en snare for dem.

³⁶ They worshiped their idols, which became a snare to them.

³⁷ De ofret til og med sine sønner og sine døtre til demonene,

³⁷ They sacrificed their sons and their daughters to demons.

³⁸ og utøste uskyldig blod,
blodet av sine sønner og døtre,
som de ofret til Kana'ans avguder;
og landet ble vanhelliget med blod.

³⁸ They shed innocent blood— the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, and the land was polluted with blood.

³⁹ Så ble de urene ved sine gjerninger,
og var troløse i sine handlinger.

³⁹ They defiled themselves by their actions and prostituted themselves by their deeds.

⁴⁰ Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk,
og han avskydde sin arv.

⁴⁰ So the anger of the LORD burned against His people, and He abhorred His own inheritance.

⁴¹ Så overgav han dem i hendene på folkene,
og de som hatet dem, hersket over dem.

⁴¹ He delivered them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.

⁴² Deres fiender undertrykte dem også,
og de ble kuet under deres hånd.

⁴² Their enemies oppressed them, and subdued them under their hand.

⁴³ Mange ganger reddet han dem;
men de var gjenstridige i sine råd,
og sank ned i sin skyld.

⁴³ Many times He rescued them, but they were bent on rebellion and sank down in their iniquity.

⁴⁴ Likevel så han til dem i deres nød
da han hørte deres rop;

⁴⁴ Nevertheless He heard their cry; He took note of their distress.

⁴⁵ og han kom i hu sin pakt for deres skyld,
og angret etter sin store miskunnhet.

⁴⁵ And He remembered His covenant with them, and relented by the abundance of His loving devotion.

⁴⁶ Han lot dem også finne barmhjertighet
hos alle dem som hadde ført dem i fangenskap.

⁴⁶ He made them objects of compassion to all who held them captive.

⁴⁷ Frels oss, Herre vår Gud,
og samle oss fra folkene,
for å takke ditt hellige navn
og rose oss av din pris.

⁴⁷ Save us, O LORD our God, and gather us from the nations, that we may give thanks to Your holy name, that we may glory in Your praise.

⁴⁸ Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet.
Og alt folket skal si: "Amen."
Lov Herren!

⁴⁸ Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. Let all the people say, “Amen!” Hallelujah!