Salmene 49

Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner.

¹ Hør dette, alle folk;
Lytt, alle jordens innbyggere, ² Enten av ydmyk eller adelig fødsel,
De rike og de fattige sammen. ³ Min munn skal tale med visdom,
Og hjertets tanker skal være innsiktsfulle. ⁴ Jeg vil lytte til et ordspråk;
Jeg vil avsløre min gåte med harpen. ⁵ Hvorfor skulle jeg frykte i motgangens dager,
Når mine fienders skyld omgir meg, ⁶ De som stoler på sin rikdom
Og er stolte av sine overflodsrikdommer? ⁷ Ingen kan noen gang forløse en annen,
Eller gi Gud en løsepenge for dem— ⁸ For deres sjels forløsning er uten pris,
Og de bør slutte å forestille seg det for alltid— ⁹ Så de kan leve evig,
At de ikke skal gjennomgå forråtnelse. ¹⁰ For han ser at selv de vise møter sin ende;
De tåpelige og de sanseløse omkommer likt
Og etterlater sin rikdom til andre. ¹¹ De tror deres hus skal vare evig
Og deres bosteder for alle generasjoner;
De har oppkalt sine land etter seg selv. ¹² Men mennesket i sin prakt vil ikke bestå;
Han er som dyrene som omkommer. ¹³ Slik er veien for dem som er tåpelige,
Og for dem som følger dem og godkjenner deres ord.
Sela ¹⁴ Som sauer er de bestemt for Sheol;
Døden skal gjete dem;
Og de rettferdige skal ha herredømme over dem om morgenen,
Og deres skikkelse skal bli fortært av Sheol
Så de ikke har noe opphøyd hjem. ¹⁵ Men Gud vil forløse min sjel fra Sheols grep,
For Han vil ta meg til seg.
Sela ¹⁶ Frykt ikke når noen blir rike,
Når prakten av deres hus øker; ¹⁷ For når de dør, tar de ingenting med seg;
Deres rikdom vil ikke følge dem ned. ¹⁸ Selv om de i livet gratulerer seg selv—
Og selv om andre priser deg når du har fremgang— ¹⁹ De vil slutte seg til sine forfedres selskap;
De vil aldri mer se lyset. ²⁰ Mennesket, i sin prakt, men uten forståelse,
Er som dyrene som omkommer.