Job 27

¹ Så tok Job igjen til orde og sa: ² "Så sant Gud lever, han som har nektet meg rett,
Og Den Allmektige, som har fylt min sjel med bitterhet, ³ Så lenge jeg har liv i meg,
Og Den Allmektiges pust i mine nesebor, ⁴ Mine lepper skal ikke tale falskhet,
Og min tunge skal ikke uttale svik. ⁵ Det er langt fra meg å si at dere har rett;
Inntil jeg dør, vil jeg ikke oppgi min integritet. ⁶ Jeg holder fast ved min rettferdighet og vil ikke la den gli.
Mitt hjerte anklager meg ikke for noen av mine dager. ⁷ La min fiende være som den ugudelige,
Og min motstander som den urettferdige. ⁸ For hva håp har den gudløse når hans liv tar slutt,
Når Gud krever hans liv? ⁹ Vil Gud lytte til hans rop
Når ulykke rammer ham? ¹⁰ Vil han finne glede i Den Allmektige?
Vil han påkalle Gud til alle tider? ¹¹ Jeg vil lære dere om Guds kraft;
Jeg vil ikke skjule hva som er hos Den Allmektige. ¹² Se, dere har nå alle sett det;
Hvorfor taler dere da tomt sludder? ¹³ Dette er skjebnen til en ugudelig person fra Gud,
Og arven som undertrykkere mottar fra Den Allmektige: ¹⁴ Selv om hans barn er mange, er de bestemt for sverdet;
Og hans etterkommere vil ikke ha nok brød. ¹⁵ Hans overlevende vil bli begravet av pesten,
Og deres enker vil ikke kunne sørge. ¹⁶ Selv om han hoper opp sølv som støv,
Og samler stoffer så rikelig som leire, ¹⁷ Han kan samle det, men de rettferdige vil bære det,
Og de uskyldige vil dele sølvet. ¹⁸ Han bygger sitt hus som et edderkoppnett,
Eller et ly laget av en vaktmann. ¹⁹ Han legger seg rik, men aldri igjen;
Han åpner øynene, og det er borte. ²⁰ Redsel overtar ham som en flom;
En storm feier ham bort om natten. ²¹ Østvinden bærer ham bort, og han forsvinner;
Den feier ham ut av hans sted. ²² Den kaster seg mot ham uten medlidenhet;
Han vil sikkert prøve å unnslippe dens kraft. ²³ Folk vil klappe i hendene mot ham,
Og vil hysje på ham fra sine steder.