Job 24

¹ "Hvorfor er tider ikke fastsatt av Den Allmektige,
Og hvorfor oppfatter ikke de som kjenner Ham Hans dager? ² Folk flytter grensesteiner;
De tar og fortærer flokker. ³ De driver bort de farløses esler,
De tar enkens okse som pant. ⁴ De skyver de trengende av veien;
De fattige i landet må gjemme seg sammen. ⁵ Se, som ville esler i ørkenen
Søker de etter mat i sin virksomhet,
Som næring for sine barn i ørkenen. ⁶ De samler sitt fôr på marken
Og sanker i den urettferdiges vingård. ⁷ De tilbringer natten uten klær,
Og har ingen dekke mot kulden. ⁸ De blir gjennomvåte av fjellregnet,
Og de klamrer seg til klippen for mangel på ly. ⁹ Andre røver et barn fra brystet,
Og tar det som pant mot de fattige. ¹⁰ De får de fattige til å gå omkring uten klær,
Og de tar bort kornbåndene fra de sultne. ¹¹ Innenfor murene presser de olje;
De tråkker vinpresser, men forblir tørste. ¹² Fra byen stønner folk,
Og de såredes sjeler roper;
Men Gud bryr seg ikke om uretten. ¹³ Andre har vært med dem som gjør opprør mot lyset;
De vil ikke kjenne dets veier,
Og blir ikke på dets stier. ¹⁴ Morderen står opp ved daggry;
Han dreper de fattige og de trengende,
Og om natten oppfører han seg som en tyv. ¹⁵ Ekteskapsbryterens øye venter på skumringen,
Og sier: 'Ingen øye vil se meg.'
Og han skjuler sitt ansikt. ¹⁶ I mørket bryter de inn i hus,
De stenger seg inne om dagen;
De kjenner ikke lyset. ¹⁷ For morgenen er den samme for ham som dyp mørke,
For han er kjent med dyp mørkes redsler. ¹⁸ De er ubetydelige på vannets overflate;
Deres jordstykke er forbannet på jorden.
De vender seg ikke mot vingårdene. ¹⁹ Tørke og hete fortærer snøvannene,
Så fortærer dødsriket dem som har syndet. ²⁰ En mor vil glemme ham; ormen spiser søtt på ham.
Han blir ikke lenger husket.
Og ondskapen blir brutt som et tre. ²¹ Han mishandler den barnløse kvinnen,
Og gjør ikke godt for enken. ²² Men Han drar de sterke bort med sin makt;
Han reiser seg, men ingen har livets trygghet. ²³ Han gir dem trygghet, og de blir støttet;
Og Hans øyne er på deres veier. ²⁴ De er opphøyet en liten stund, så er de borte;
Dessuten blir de brakt lavt, som alt som samles opp;
Selv som kornaks blir de kuttet av. ²⁵ Nå, hvis det ikke er slik, hvem kan bevise meg feil,
Og gjøre mine ord meningsløse?"