Apostlenes gjerninger 16

¹ Paulus reiste til Derbe og deretter til Lystra, hvor det var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var en troende, men hans far var gresk. ² De troende i Lystra og Ikonium talte høyt om ham. ³ Paulus ønsket å ha ham med på reisen, så han omskar ham på grunn av jødene i de områdene, for de visste alle at hans far var gresk. ⁴ Mens de reiste gjennom byene, overleverte de de vedtakene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde bestemt at folk skulle holde. ⁵ Slik ble menighetene styrket i troen og økte i antall daglig. ⁶ Paulus og hans følgesvenner reiste gjennom det frygiske og galatiske området, etter å ha blitt hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne ordet i Asia. ⁷ Da de nådde grensen til Mysia, forsøkte de å komme inn i Bithynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke. ⁸ Så, forbi Mysia, dro de ned til Troas. ⁹ Om natten hadde Paulus et syn av en mann fra Makedonia som sto og ba ham, og sa: "Kom over til Makedonia og hjelp oss." ¹⁰ Etter å ha sett synet, gjorde vi straks anstrengelser for å dra til Makedonia, idet vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. ¹¹ Seilte fra Troas, satte vi kursen direkte til Samothrake, og dagen etter til Neapolis. ¹² Derfra reiste vi til Filippi, en ledende by i distriktet Makedonia og en romersk koloni; vi ble i denne byen i flere dager. ¹³ På sabbaten gikk vi utenfor byporten til elvebredden, hvor vi forventet å finne et bønnested; vi satte oss ned og begynte å tale til kvinnene som hadde samlet seg der. ¹⁴ En kvinne ved navn Lydia, en forhandler av purpurstoff fra byen Tyatira og en tilbeder av Gud, lyttet. Herren åpnet hennes hjerte for å svare på Paulus' budskap. ¹⁵ Da hun og hennes husstand ble døpt, ba hun oss og sa: "Hvis dere anser meg trofast mot Herren, kom og bo i mitt hus." Hun overtalte oss. ¹⁶ Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en kvinnelig slave som hadde en spådomsånd, og som brakte mye profitt til sine eiere gjennom spådom. ¹⁷ Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse mennene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse." ¹⁸ Hun fortsatte med dette i mange dager. Paulus, sterkt irritert, vendte seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!" Og den forlot henne i det øyeblikket. ¹⁹ Da hennes eiere så at deres håp om profitt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene. ²⁰ De førte dem til magistratene og sa: "Disse mennene er jøder og forårsaker problemer i vår by, ²¹ og forkynner skikker som er ulovlige for oss romere å akseptere eller praktisere." ²² Mengden sluttet seg til angrepet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med stokker. ²³ Etter å ha påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å vokte dem nøye. ²⁴ Etter å ha mottatt slike ordre, satte han dem i den innerste cellen og festet føttene deres i stokkene. ²⁵ Rundt midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang salmer til Gud, mens de andre fangene lyttet til dem. ²⁶ Plutselig var det et stort jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller ble rystet; straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løsnet. ²⁷ Da fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd og var i ferd med å drepe seg selv, i troen på at fangene hadde rømt. ²⁸ Men Paulus ropte med høy røst: "Gjør deg selv ikke noe ondt, for vi er alle her!" ²⁹ Fangevokteren kalte på lys, skyndte seg inn, og skjelvende av frykt falt han ned foran Paulus og Silas. ³⁰ Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?" ³¹ De svarte: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus." ³² De delte Herrens budskap med ham og med alle som var i hans hus. ³³ På den timen av natten tok han dem og vasket deres sår; deretter ble han og hele hans husstand døpt umiddelbart. ³⁴ Han tok dem med inn i sitt hus, satte mat foran dem, og var fylt med glede fordi han hadde kommet til tro på Gud—han og hele hans husstand. ³⁵ Da det ble dag, sendte magistratene sine offiserer med ordren: "Frigjør disse mennene." ³⁶ Fangevokteren rapporterte dette til Paulus og sa: "Magistratene har sendt beskjed om at dere kan bli løslatt. Gå derfor ut og gå i fred." ³⁷ Men Paulus sa til offiserene: "De har slått oss offentlig uten rettssak, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de løslate oss i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og eskortere oss ut." ³⁸ Offiserene rapporterte disse ordene til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere. ³⁹ De kom for å formilde dem og eskorterte dem ut av fengselet, og ba dem om å forlate byen. ⁴⁰ Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydias hus, hvor de møtte brødrene og søstrene og oppmuntret dem. Deretter dro de videre.