5. Mosebok 2
1 Så vendte vi om og satte kursen mot ørkenen langs veien til Rødehavet, slik Herren hadde instruert meg, og vi gikk rundt Se'ir-fjellet i mange dager. 2 Da talte Herren til meg og sa, 3 "Dere har gått rundt dette fjellandet lenge nok; vend nå mot nord. 4 Gi folket befaling og si: 'Dere er i ferd med å passere gjennom området til deres brødre, etterkommerne av Esau, som bor i Se'ir. De vil være redde for dere, så vær svært forsiktige. 5 Ikke provoser dem til krig, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fotavtrykk, fordi jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som hans eiendom. 6 Dere skal kjøpe mat fra dem med penger så dere kan spise, og også kjøpe vann fra dem med penger så dere kan drikke.'" 7 For Herren deres Gud har velsignet dere i alt arbeidet med deres hender. Han har voktet over deres reise gjennom denne store ørkenen. Disse førti årene har Herren deres Gud vært med dere; dere har ikke manglet noe. 8 Så gikk vi forbi våre brødre, etterkommerne av Esau, som bor i Se'ir, bort fra Arabah-veien, bort fra Elat og Esjon-Geber, og vi vendte og reiste langs ørkenveien til Moab. 9 Da instruerte Herren meg: "Ikke trakasser Moab eller provoser dem til krig, for jeg vil ikke gi dere noen del av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom." 10 (Emittene bodde der tidligere—et folk like stort, tallrikt og høyt som anakittene. 11 Som anakittene ble også de regnet som refaitter, men moabittene kalte dem emittene. 12 Horittene bodde tidligere i Se'ir, men etterkommerne av Esau fortrengte dem og ødela dem foran seg, og bosatte seg i deres sted, akkurat som Israel gjorde i landet de fikk som eiendom av Herren.) 13 Og Herren sa: "Reis dere nå og kryss over Zered-dalen." Så krysset vi dalen. 14 Tiden det tok for oss å komme fra Kadesh-Barnea til vi krysset over Zered-dalen var trettiåtte år, til hele den generasjonen av stridsmenn hadde gått til grunne fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem. 15 Sannelig, Herrens makt var mot dem, og førte til deres ødeleggelse i leiren til de alle var gått til grunne. 16 Da den siste av disse stridsmennene blant folket var gått bort, 17 kommuniserte Herren til meg, 18 "I dag skal dere passere forbi regionen Moab ved Ar. 19 Når dere kommer motsatt ammonittene, ikke trakasser dem eller provoser dem til krig, for jeg vil ikke gi dere eiendom av noe land som tilhører ammonittene. Jeg har gitt det som eiendom til etterkommerne av Lot." 20 (Også det ble regnet som et land av refaitter, som bodde der tidligere; men ammonittene kaller dem zamzummitter, 21 et folk like stort, tallrikt og høyt som anakittene. Herren ødela dem foran ammonittene, som drev dem ut og bosatte seg i deres sted. 22 Herren hadde gjort det samme for etterkommerne av Esau, som bor i Se'ir, da Han ødela horittene foran dem. De fortrengte dem og bosatte seg i deres sted, hvor de fortsatt bor den dag i dag. 23 Når det gjelder avvittene som bodde i landsbyer så langt som til Gaza, overvant kaftorittene som kom ut fra Kaftor dem og bosatte seg i deres sted. 24 "Reis nå og kryss over Arnon-dalen. Se, jeg har gitt i deres hånd Sihon amoritten, kongen av Hesjbon, og hans land. Begynn å ta det i eie og gå til kamp mot ham. 25 Denne dagen vil jeg begynne å legge frykt og redsel for dere over ansiktene til alle nasjonene under himmelen. De vil høre rapporter om dere og vil skjelve og være i angst på grunn av dere." 26 Fra ørkenen i Kedemot sendte jeg budbringere til Sihon, kongen av Hesjbon, med fredelige ord, og sa, 27 "Vi ber om å få passere gjennom ditt land. Vi vil holde oss på hovedveien; vi vil ikke svinge av til høyre eller venstre. 28 Dere vil selge oss mat for penger så vi kan spise, og gi oss vann for penger så vi kan drikke. La oss bare passere til fots— 29 akkurat som etterkommerne av Esau i Se'ir og moabittene i Ar tillot oss—til vi krysser Jordan inn i landet Herren vår Gud gir oss." 30 Men Sihon, kongen av Hesjbon, var ikke villig til å la oss passere gjennom sitt land; for Herren deres Gud hadde gjort hans ånd hard og hans hjerte sta, for å overgi ham til dere, slik han er i dag. 31 Og Herren sa til meg, "Se, jeg har begynt å overgi Sihon og hans land til dere. Begynn nå å erobre og ta hans land i eie." 32 Sihon kom da ut med hele sitt folk for å møte oss i kamp ved Jahas. 33 Og Herren vår Gud overga ham til oss, og vi beseiret ham med hans sønner og hele hans folk. 34 På den tiden erobret vi alle hans byer og ødela fullstendig menn, kvinner og barn i hver by. Vi lot ingen overlevende. 35 Vi tok bare buskapen og byttet fra byene vi hadde erobret. 36 Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen i dalen, helt til Gilead, var det ingen by for sterk for oss. Herren vår Gud ga oss alle. 37 I lydighet mot Herrens vår Guds befaling, krenket dere ikke noe av ammonittenes land, verken landet langs Jabbok-elven eller det rundt byene i åsene.