5. Mosebok 3
1 Så vendte vi oss og dro opp veien mot Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Edrei. 2 Herren sa til meg: "Vær ikke redd for ham, for jeg har overgitt ham i din hånd, sammen med hele hans hær og hans land. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon." 3 Så overgav Herren vår Gud Og, kongen av Basan, og hele hans folk i våre hender, og vi slo dem ned til det ikke var noen overlevende igjen. 4 På den tiden inntok vi alle hans byer; det var ikke en eneste by vi ikke tok fra dem—seksti byer, hele Argob-området, kongeriket til Og i Basan. 5 Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, i tillegg til et stort antall ubefestede landsbyer. 6 Vi ødela dem fullstendig, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen av Hesjbon, og ødela fullstendig hver by—menn, kvinner og barn. 7 Men alt buskapen og byttet fra byene tok vi for oss selv. 8 På den tiden tok vi landet fra de to amorittkongene som var bortenfor Jordan, fra Arnon-dalen til Hermon-fjellet. 9 (Hermon kalles Sirion av sidonierne, og amorittene kaller det Senir.) 10 Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan så langt som Salka og Edrei, byene i kongeriket til Og i Basan. 11 (Og, kongen av Basan, var den siste av refaittene. Hans seng var laget av jern og var mer enn ni alen lang og fire alen bred. Den er fortsatt i Rabba hos ammonittene.) 12 Av landet vi tok over på den tiden, ga jeg rubenittene og gadittene territoriet nord for Aroer ved Arnon-dalen, inkludert halve fjellandet i Gilead, sammen med byene der. 13 Resten av Gilead og hele Basan, kongeriket til Og, ga jeg til den halve Manasse-stammen. (Hele Argob-området i Basan var kjent som et land av refaittene.) 14 Jair, en etterkommer av Manasse, tok hele Argob-området så langt som grensen til gesjurittene og maakatittene; det ble oppkalt etter ham, slik at Basan til denne dag kalles Havvot-Jair. 15 Og jeg ga Gilead til Makir. 16 Til rubenittene og gadittene ga jeg territoriet fra Gilead til Arnon-dalen (midten av dalen er grensen) og så langt som Jabbok-elven, som er grensen til ammonittene. 17 Den vestlige grensen var Jordan i Araba, fra Kinneret til Araba-sjøen (det vil si Saltsjøen), nedenfor Pisgas skråninger. 18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: "Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie det. Alle deres tapre menn, væpnet for kamp, må krysse over foran deres medisraelitter. 19 Men deres koner, deres barn og deres buskap (jeg vet dere har mye buskap) kan bli i byene jeg har gitt dere, 20 inntil Herren gir hvile til deres medisraelitter som han har gjort for dere, og de også har tatt i eie det landet Herren deres Gud gir dem bortenfor Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til den eiendommen jeg har gitt dere." 21 På den tiden befalte jeg Josva: "Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle rikene dere skal inn i. 22 Frykt dem ikke; Herren deres Gud vil kjempe for dere." 23 På den tiden søkte jeg inderlig Herren: 24 "Herre Gud, du har begynt å åpenbare for din tjener din storhet og din mektige hånd. For hvilken gud er det i himmelen eller på jorden som kan utføre de gjerninger og mektige verk som du gjør? 25 La meg krysse over og se det gode landet bortenfor Jordan—det fine fjellandet og Libanon." 26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. "Det er nok," sa Herren. "Ikke tal til meg mer om denne saken. 27 Gå opp på toppen av Pisga og se vest, nord, sør og øst. Se på landet med dine egne øyne, siden du ikke skal krysse denne Jordan. 28 Men utnevn Josva, og oppmuntre og styrk ham, for han skal lede dette folket over og gjøre det i stand til å arve det landet du vil se." 29 Slik ble vi værende i dalen rett overfor Bet-Peor.