2. Samuelsbok 3

¹ Nå var krigen mellom Sauls hus og Davids hus langvarig; og David ble sterkere og sterkere, men Sauls hus ble svakere og svakere. ² David fikk sønner født i Hebron: hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisre'el; ³ og hans andre, Kilab, med Abigail, enken etter Nabal fra Karmel; og den tredje, Absalom, sønn av Ma'aka, datter av Talmai, kongen av Gesjur; ⁴ og den fjerde, Adonja, sønn av Haggit; og den femte, Sjefatja, sønn av Abital; ⁵ og den sjette, Jitream, med Eglah, Davids kone. Disse barna ble født til David i Hebron. ⁶ I løpet av konflikten mellom Sauls hus og Davids hus, fikk Abner større innflytelse i Sauls hus. ⁷ Saul hadde en medhustru ved navn Rispa, datter av Aja; og Isjbosjet sa til Abner, "Hvorfor har du vært med min fars medhustru?" ⁸ Da ble Abner meget sint over Isjbosjets ord og sa, "Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og mot hans venner, og har ikke overgitt deg til David; likevel anklager du meg i dag for feil med en kvinne? ⁹ Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer også, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget til ham: ¹⁰ å flytte kongedømmet fra Sauls hus, og å etablere Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Be'er-Sjeba!" ¹¹ Og Isjbosjet kunne ikke lenger svare Abner med et eneste ord, fordi han var redd for ham. ¹² Da sendte Abner budbringere til David på hans vegne og sa, "Hvem tilhører landet? Gjør din pakt med meg, og se, min hånd skal være med deg for å bringe hele Israel over til deg." ¹³ Så sa David, "Bra, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men jeg krever én ting fra deg: du skal ikke se mitt ansikt med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg." ¹⁴ Så sendte David budbringere til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa, "Returner min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder." ¹⁵ Så sendte Isjbosjet og tok henne fra hennes mann, fra Paltiel, sønn av Lajisj. ¹⁶ Men hennes mann gikk med henne, gråtende mens han gikk, og fulgte henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham, "Gå, vend tilbake." Så vendte han tilbake. ¹⁷ Abner talte med Israels eldste og sa, "I tidligere tider søkte dere etter David for å være konge over dere. ¹⁸ Nå da, handle på det! For Herren har talt om David og sagt, 'Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'" ¹⁹ Abner talte også i Benjamins hørsel; og i tillegg gikk Abner for å tale med David i Hebron alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus. ²⁰ Da kom Abner og tjue menn med ham til David i Hebron. Og David forberedte et festmåltid for Abner og mennene som var med ham. ²¹ Abner sa til David, "La meg reise meg og gå og samle hele Israel til min herre kongen, slik at de kan inngå en pakt med deg, og at du kan være konge over alt ditt hjerte ønsker." Så sendte David Abner bort, og han dro i fred. ²² Og se, Davids tjenere og Joab kom fra et raid og brakte mye bytte med seg; men Abner var ikke med David i Hebron, for David hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred. ²³ Da Joab og hele hæren som var med ham ankom, informerte de Joab og sa, "Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han har dratt i fred." ²⁴ Da nærmet Joab seg kongen og spurte, "Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor har du da sendt ham bort, og han har allerede dratt? ²⁵ Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg og for å lære om dine bevegelser og for å vite alt du gjør." ²⁶ Da Joab forlot David, sendte han budbringere etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira; men David visste ikke om det. ²⁷ Så da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side inn i portens midte for å snakke med ham privat, og der slo han ham i magen, så han døde som følge av blodet til Asael, hans bror. ²⁸ Etterpå, da David hørte om det, sa han, "Jeg og mitt kongedømme er uskyldige for Herren for alltid for blodet til Abner, sønn av Ner. ²⁹ Måtte konsekvensene falle på Joab og hele hans fars hus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som har utflod, eller som er rammet av spedalskhet, eller som griper en vevstokk, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød." ³⁰ Slik var Joab og Abisjai, hans bror, ansvarlige for Abners død, fordi han hadde drept deres bror Asael under slaget ved Gibeon. ³¹ Da instruerte David Joab og alle folket som var med ham, "Riv klærne deres og ta på sekkestrie, og sørg foran Abner." Og kong David gikk bak båren. ³² De la Abner til hvile i Hebron; og kongen hevet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt. ³³ Og kongen sang en sørgesang for Abner og sa,
"Skulle Abner møte sin ende som en dåre gjør? ³⁴ Dine hender var ikke bundet,
Dine føtter ble ikke satt i bronse lenker;
Som en faller for de onde, har du falt."
Og hele folket gråt igjen over ham. ³⁵ Da kom hele folket for å gi mat til David i hans nød, men David sverget og sa, "Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned." ³⁶ Hele folket la merke til det, og det gledet dem, akkurat som alt kongen gjorde var til glede for hele folket. ³⁷ Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke hadde vært kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner. ³⁸ Da sa kongen til sine tjenere, "Er dere ikke klar over at en leder og en stor mann har falt i Israel i dag? ³⁹ Og jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge; og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren gjengjelde den onde etter hans ondskap."