2. Samuelsbok 3,35
33 Og kongen sang en sørgesang for Abner og sa,
"Skulle Abner møte sin ende som en dåre gjør?
34 Dine hender var ikke bundet,
Dine føtter ble ikke satt i bronse lenker;
Som en faller for de onde, har du falt."
Og hele folket gråt igjen over ham.
Da kom hele folket for å gi mat til David i hans nød, men David sverget og sa, "Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned."
36 Hele folket la merke til det, og det gledet dem, akkurat som alt kongen gjorde var til glede for hele folket.
37 Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke hadde vært kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Så kom alt folket for å få David til å ta mat til seg mens det enda var dag. Men David svor: Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned!
- OTB
- Da kom hele folket for å gi mat til David i hans nød, men David sverget og sa, "Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned."
- B1930
- Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned!
- BSB
- Then all the people came and urged David to eat something while it was still day, but David took an oath, saying, “May God punish me, and ever so severely, if I taste bread or anything else before the sun sets!”
- KJV
- And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
- WEB
- All the people came to urge David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, “God do so to me, and more also, if I taste bread or anything else, until the sun goes down.”
- ASV
- And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.
- DARBY
- And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread or aught else till the sun be down!
- BLB
- And all the people came to persuade David to eat food while it was still the day, and David took an oath, saying, “So do to me God, and thus may he continue for, if before the face of the sun goes down, I taste bread or any other thing.”
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
2. Samuelsbok 1,12
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, og for Herrens folk og Israels nasjon, fordi de hadde falt for sverdet.
Les i sammenheng2. Samuelsbok 12,17
De eldste i hans hus sto ved siden av ham for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville ikke spise mat med dem.
Les i sammenhengRut 1,17
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg.”
Les i sammenhengJeremia 16,7
Ingen skal bryte brød i sorg for dem, for å trøste noen for de døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for deres far eller mor.
Les i sammenhengEsekiel 24,17
Stønn stille; sørg ikke for de døde. Hold turbanen festet og sandalene på føttene; dekk ikke til barten og skjegget eller spis sørgebrød."
Les i sammenhengDommerne 20,26
Da dro alle israelittene, hele hæren, opp til Betel, hvor de satt og gråt for Herren. De fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer til Herren.
Les i sammenhengEsekiel 24,22
Og dere vil gjøre som jeg har gjort. Dere vil ikke dekke til barten og skjegget eller spise sørgebrød.
Les i sammenheng2. Samuelsbok 3,9
Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer også, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget til ham:
Les i sammenheng