2. Mosebok 14
1 Nå talte Herren til Moses, 2 "Si til israelittene at de skal snu og slå leir ved Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet; dere skal slå leir rett overfor Ba'al-Sefon, ved havet. 3 For farao vil si om israelittene: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har stengt dem inne.' 4 Og jeg vil forherde faraos hjerte, og han vil forfølge dem; og jeg vil vinne ære for meg selv gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren." Og de gjorde slik. 5 Da kongen av Egypt fikk beskjed om at folket hadde flyktet, forandret farao og hans tjenere mening om dem, og sa: "Hva har vi gjort? Vi har latt israelittene gå og mistet deres tjenester!" 6 Så han fikk sin vogn gjort klar og tok sitt folk med seg. 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner, sammen med alle de andre vognene i Egypt, med offiserer over alle sammen. 8 Herren gjorde farao, kongen av Egypt, bestemt, slik at han forfulgte israelittene, som marsjerte ut med løftet hode. 9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner, hans ryttere og tropper, og tok dem igjen der de lå i leir ved havet, nær Pi-Hakirot, rett overfor Ba'al-Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så israelittene opp og så egypterne marsjere etter dem, og de ble livredde og ropte til Herren. 11 De sa til Moses: "Var det fordi det ikke var graver i Egypt at du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt? 12 Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen!" 13 Men Moses sa til folket: "Vær ikke redde. Stå fast, så skal dere se den frelse Herren vil gi dere i dag; de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen. 14 Herren skal kjempe for dere; dere trenger bare å være stille." 15 Da sa Herren til Moses: "Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre. 16 Løft staven din og strekk ut hånden din over havet for å dele vannet, slik at israelittene kan gå gjennom havet på tørt land. 17 Jeg vil gjøre egypterne bestemt slik at de vil følge etter dem. Og jeg vil vinne ære gjennom farao og hele hans hær, gjennom hans vogner og hans ryttere. 18 Egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg vinner ære gjennom farao, hans vogner og hans ryttere." 19 Da flyttet Guds engel, som hadde gått foran Israels hær, seg og gikk bak dem; skystøtten flyttet seg også fra foran dem og stilte seg bak dem, 20 og kom mellom egypternes leir og Israels leir. Hele natten brakte skyen mørke til den ene siden og lys til den andre; så ingen kom nær den andre hele natten. 21 Da rakte Moses ut hånden sin over havet, og hele natten drev Herren havet tilbake med en sterk østavind og gjorde det til tørt land. Vannet ble delt, 22 og israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med en vannmur på sin høyre og på sin venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og ryttere fulgte etter dem inn i havet. 24 Under den siste nattevakten så Herren ned fra ild- og skystøtten på den egyptiske hæren og forårsaket forvirring blant dem. 25 Han satte hjulene på vognene deres fast slik at de hadde vanskeligheter med å kjøre. Og egypterne sa: "La oss flykte fra israelittene! Herren kjemper for dem mot Egypt." 26 Da sa Herren til Moses: "Rekk ut hånden din over havet slik at vannet kan strømme tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere." 27 Så rakte Moses ut hånden sin over havet, og ved daggry vendte havet tilbake til sin plass. Egypterne flyktet mot det, og Herren feide dem inn i havet. 28 Vannet strømmet tilbake og dekket vognene og rytterne—hele faraos hær som hadde fulgt israelittene inn i havet. Ingen av dem overlevde. 29 Men israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med en vannmur på sin høyre og på sin venstre side. 30 Den dagen reddet Herren Israel fra egypternes hender, og Israel så egypterne ligge døde på stranden. 31 Da israelittene så Herrens mektige hånd vist mot egypterne, fryktet folket Herren og satte sin lit til ham og til Moses, hans tjener.