2. Krønikebok 20

¹ Etter disse hendelsene kom Moabs sønner og Ammons sønner, sammen med noen av meunittene, for å føre krig mot Josjafat. ² Budbringere kom og informerte Josjafat og sa, "En stor hær nærmer seg deg fra havet, fra Aram; og se, de er i Haseson-Tamar (det er En-Gedi)." ³ Josjafat ble redd og vendte sin oppmerksomhet mot å søke Herren; og han utropte en faste i hele Juda. ⁴ Så samlet Juda seg for å søke hjelp fra Herren; folk kom til og med fra alle byene i Juda for å søke Herren. ⁵ Josjafat stod da i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forgården, ⁶ og han sa, "Herre, våre forfedres Gud, er Du ikke Gud i himmelen? Og hersker Du ikke over alle nasjonenes riker? Kraft og makt er i Din hånd, og ingen kan motstå Deg. ⁷ Var det ikke Du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran Ditt folk Israel, og ga det til etterkommerne av Din venn Abraham for alltid? ⁸ De har bosatt seg i det og har bygget et helligdom for Ditt navn, og sagt, ⁹ 'Hvis en katastrofe kommer over oss, enten ved sverd, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran Deg (for Ditt navn er i dette huset), og rope til Deg i vår nød, og Du vil høre og redde oss.' ¹⁰ Se nå, Ammons sønner, Moab og Seirs fjell, som Du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land (for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke), ¹¹ se hvordan de betaler oss tilbake ved å komme for å drive oss ut fra Din eiendom, som Du har gitt oss som arv. ¹² Vår Gud, vil Du ikke dømme dem? For vi er maktesløse foran denne store mengden som kommer mot oss; og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot Deg." ¹³ Hele Juda stod foran Herren, med sine spedbarn, sine koner og sine barn. ¹⁴ Da, mens forsamlingen var samlet, kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner; ¹⁵ og han sa, "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat: dette er hva Herren sier til dere: 'Frykt ikke eller bli motløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds. ¹⁶ I morgen, gå ned mot dem. Se, de vil stige opp ved Sis' stigning, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran ødemarken Jeruel. ¹⁷ Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; ta deres posisjon, stå fast og se Herrens frelse på deres vegne, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller bli motløse; i morgen, gå ut for å møte dem, for Herren er med dere.'" ¹⁸ Josjafat bøyde ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren. ¹⁹ Levittene, fra etterkommerne av kahatittene og korahittene, stod opp for å prise Herren Israels Gud med en veldig høy røst. ²⁰ De stod opp tidlig om morgenen og dro ut til ødemarken Tekoa; og da de dro ut, stod Josjafat og sa, "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Sett deres lit til Herren deres Gud, så skal dere holde ut. Sett deres lit til Hans profeter, og lykkes." ²¹ Etter å ha rådført seg med folket, utnevnte han de som sang til Herren og de som priste Ham i hellige klær,
mens de gikk ut foran hæren og sa,
"Takk Herren,
for Hans trofasthet er evigvarende." ²² Mens de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons sønner, Moab og Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda; så de ble slått ned. ²³ For Ammons sønner og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell og ødela dem fullstendig; og da de var ferdige med innbyggerne i Seir, vendte de seg mot hverandre og ødela hverandre. ²⁴ Da Juda kom til vakttårnet i ødemarken, vendte de seg mot mengden, og se, det lå lik på jorden, og ingen hadde unnsluppet. ²⁵ Da Josjafat og hans folk kom for å samle byttet, fant de mye blant dem, inkludert varer, klær og verdifulle ting som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære. Og de samlet byttet i tre dager fordi det var så mye. ²⁶ Så på den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de det stedet "Berakadalen" til denne dag. ²⁷ Hver mann av Juda og Jerusalem vendte tilbake med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender. ²⁸ De kom inn i Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, og gikk til Herrens hus. ²⁹ Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. ³⁰ Så Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. ³¹ Josjafat begynte sitt styre over Juda i en alder av trettifem år. Han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor var Asuba, datter av Silhi. ³² Han vandret i sin far Asas vei og vek ikke fra den, gjorde det som var rett i Herrens øyne. ³³ Bare, offerhaugene ble ikke fjernet; folket hadde fortsatt ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud. ³⁴ Nå resten av Josjafats gjerninger, fra de første til de siste, se, de er skrevet i annalene til Jehu, sønn av Hanani, som er nedtegnet i Israels kongers bok. ³⁵ Etter dette dannet Josjafat, kongen av Juda, en allianse med Akasja, kongen av Israel. Han handlet ondt ved å gjøre det. ³⁶ Således allierte han seg med ham for å lage skip for å dra til Tarsis, og de konstruerte skipene i Esjon-Geber. ³⁷ Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa, "Fordi du har alliert deg med Akasja, har Herren ødelagt dine verk." Som et resultat ble skipene ødelagt og kunne ikke dra til Tarsis.