1. Mosebok 47
1 Josef gikk til farao og sa: “Min far og brødre, sammen med deres flokker, buskap og alt de eier, har kommet fra Kanaan og er nå i Gosen.” 2 Han valgte ut fem av sine brødre til å presentere for farao. 3 Farao spurte dem: “Hva er deres yrke?” De svarte: “Dine tjenere er gjetere, slik våre forfedre var.” 4 De fortsatte: “Vi har kommet for å bo her midlertidig, for hungersnøden i Kanaan er alvorlig, og det er ingen beite for våre flokker. Vennligst la dine tjenere bo i Gosen.” 5 Farao talte til Josef: “Din far og brødre har kommet til deg. 6 Egyptens land står til din disposisjon; bosett din familie i den beste delen av landet. La dem bo i Gosen. Hvis noen blant dem er dyktige, sett dem over min buskap.” 7 Josef førte så sin far Jakob til farao, og Jakob velsignet farao. 8 Farao spurte Jakob: “Hvor mange år har du levd?” 9 Jakob svarte: “Årene av min vandring er 130. Mine år har vært få og vanskelige, og når ikke opp til mine forfedres levetid under deres vandring.” 10 Jakob velsignet farao igjen og forlot hans nærvær. 11 Josef bosatte sin far og brødre i Egypt, og ga dem eiendom i den beste delen av landet, regionen Rameses, som farao hadde befalt. 12 Josef sørget også for mat til sin far, brødre og hele sin fars husstand, i henhold til antallet av deres avhengige. 13 Det var ingen mat i hele regionen på grunn av hungersnødens alvor; Egypt og Kanaan led under den. 14 Josef samlet all pengene som fantes i Egypt og Kanaan i bytte for korn, og han brakte det til faraos hus. 15 Da alle pengene i Egypt og Kanaan var oppbrukt, kom egypterne til Josef og sa: “Gi oss mat. Hvorfor skal vi omkomme foran deg? Våre penger er brukt opp.” 16 Josef svarte: “Bring deres buskap, og jeg vil gi mat i bytte for dem, siden deres penger er borte.” 17 De brakte sin buskap til Josef, og han forsynte dem med mat i bytte for deres hester, sauer, geiter, storfe og esler. Han opprettholdt dem gjennom det året med mat for deres buskap. 18 Da det året var omme, kom de tilbake året etter og sa: “Vi kan ikke skjule for vår herre at våre penger er borte og vår buskap tilhører deg. Det er ingenting igjen for vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord. 19 Hvorfor skal vi omkomme foran dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord i bytte for mat, og vi vil bli faraos tjenere. Gi oss såkorn så vi kan leve og ikke dø, og så landet ikke blir øde.” 20 Josef kjøpte all jorden i Egypt for farao. Hver egypter solgte sitt jorde fordi hungersnøden var alvorlig, og landet ble faraos. 21 Josef flyttet folket til byene fra den ene enden av Egypt til den andre. 22 Men han kjøpte ikke prestene sitt land, da de mottok en regelmessig tildeling fra farao og levde av den, så de solgte ikke sitt land. 23 Josef sa til folket: “I dag har jeg kjøpt dere og deres land for farao. Her er såkorn for dere til å så jorden. 24 Ved innhøstingen skal dere gi en femtedel til farao, og de resterende fire femtedeler skal være deres til såkorn for markene og til mat for dere selv, deres husstander og deres barn.” 25 De sa: “Du har reddet våre liv! Må vi finne nåde i vår herres øyne; vi vil være faraos tjenere.” 26 Josef fastsatte en lov angående Egyptens land, fortsatt i kraft i dag, at en femtedel av avlingen tilhører farao. Bare prestenes land ble ikke faraos. 27 Israelittene bosatte seg i Egypt, i regionen Gosen. De kjøpte eiendom og var fruktbare, og de ble svært mange. 28 Jakob levde i Egypt i sytten år, og hans levetid var 147 år. 29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: “Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg din hånd under mitt lår og lov å vise meg godhet og trofasthet. Ikke begrav meg i Egypt, 30 men når jeg hviler med mine fedre, før meg ut av Egypt og begrav meg på deres gravsted.” Josef sa: “Jeg vil gjøre som du sier.” 31 “Sverg til meg,” insisterte Jakob. Så sverget Josef til ham, og Israel tilba mens han lente seg på toppen av sin stav.