1. Mosebok 48

¹ Etter disse hendelsene ble Josef informert: "Din far er syk." Så han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. ² Da Jakob mottok nyheten, "Din sønn Josef har kommet til deg," samlet Israel sin styrke og satte seg opp i sengen. ³ Jakob talte til Josef: "Gud Den Allmektige åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg, ⁴ og sa til meg: 'Jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldiggjøre dine etterkommere. Jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere som en evig eiendom.' ⁵ "Nå skal dine to sønner, født til deg i Egypt før jeg kom hit, regnes som mine; Efraim og Manasse skal være mine, akkurat som Ruben og Simeon er. ⁶ Eventuelle etterkommere født til deg etter dem vil være dine; de vil bli oppført under navnene til sine brødre i deres arv. ⁷ Da jeg vendte tilbake fra Paddan, døde Rakel i Kanaans land, til min sorg, mens vi fortsatt var på reisen, et lite stykke fra Efrat. Så jeg begravde henne der på veien til Efrat" (det vil si Betlehem). ⁸ Da Israel så Josefs sønner, spurte han: "Hvem er disse?" ⁹ Josef sa til sin far: "De er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Israel: "Bring dem til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem." ¹⁰ Nå var Israels øyne svake på grunn av alderdom, og han kunne knapt se. Så Josef førte dem nær, og hans far kysset og omfavnet dem. ¹¹ Israel bemerket til Josef: "Jeg hadde aldri forventet å se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se dine barn også." ¹² Josef flyttet dem deretter fra Israels knær og bøyde seg med ansiktet mot bakken. ¹³ Josef tok begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham. ¹⁴ Men Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og krysset armene, la han sin venstre hånd på Manasses hode, selv om Manasse var den førstefødte. ¹⁵ Så velsignet han Josef og sa: "Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde gjennom hele mitt liv til denne dag, ¹⁶ engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene. Må mitt navn bli videreført i dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak; og må de vokse til en mengde på jorden." ¹⁷ Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det; så han tok tak i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. ¹⁸ Josef sa til sin far: "Vær så snill, min far, denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode." ¹⁹ Men hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han også skal bli et folk, og han også skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av nasjoner." ²⁰ Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel uttale velsignelser og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Slik satte han Efraim foran Manasse. ²¹ Da sa Israel til Josef: "Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil være med deg og vil bringe deg tilbake til dine fedres land. ²² Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue."