1. Kongebok 22
1 I tre år var det ingen krig mellom Aram og Israel. 2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel. 3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram." 4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er; mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester." 5 Men Josjafat sa til kongen av Israel: "Søk først Herrens ord." 6 Så samlet kongen av Israel profetene—omtrent fire hundre menn—og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd." 7 Men Josjafat spurte: "Er det ikke ennå en profet for Herren her som vi kan spørre?" 8 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Det er ennå en mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg—bare ulykke. Han er Mika, sønn av Jimla." Josjafat svarte: "Kongen bør ikke snakke slik." 9 Så kalte kongen av Israel på en offiser og sa: "Hent Mika, sønn av Jimla, straks." 10 Nå satt kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, på sine troner, kledd i kapper ved treskeplassen ved inngangen til porten i Samaria, med alle profetene som profeterte foran dem. 11 Sakarja, sønn av Kenaanah, hadde laget jernhorn, og han sa: "Dette sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er ødelagt." 12 Alle profetene profeterte det samme: "Dra opp til Ramot i Gilead og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd." 13 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: "Se, profetenes ord er alle enige og lover kongen suksess. La ditt ord være som deres, og tal vel." 14 Men Mika sa: "Så sant Herren lever, jeg vil bare si det Herren sier til meg." 15 Da han kom fram for kongen, spurte kongen ham: "Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller ikke?" Han svarte: "Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd." 16 Kongen sa da til ham: "Hvor mange ganger må jeg insistere på at du bare taler sannhet i Herrens navn?" 17 Da sa Mika:
"Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten hyrde,
og Herren sa: 'Disse har ingen herre; la hver av dem vende tilbake til sitt hjem i fred.'" 18 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ulykke?" 19 Mika sa: "Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hær stående ved hans høyre og venstre side. 20 Og Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?' Den ene foreslo dette, og den andre det. 21 Da kom en ånd fram for Herren og sa: 'Jeg vil lokke ham.' 22 'Hvordan?' spurte Herren. 'Ved å være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter,' sa han. Herren sa: 'Du skal lykkes i å lokke ham. Gå og gjør det.' 23 Så nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har bestemt ulykke for deg." 24 Da kom Sakarja, sønn av Kenaanah, fram til Mika og slo ham på kinnet. Han sa: "Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?" 25 Mika svarte: "Du vil oppdage det den dagen du går for å gjemme deg i et indre rom." 26 Kongen av Israel befalte: "Ta Mika og send ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn, 27 og si: 'Dette sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.'" 28 Men Mika erklærte: "Hvis du noen gang kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg." Og han la til: "Legg merke til dette, alle dere folk!" 29 Derfor dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead. 30 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg når jeg går i kamp, men du ha på deg dine kongelige klær." Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp. 31 I mellomtiden hadde kongen av Aram beordret sine trettito vognkommandører: "Ikke angrip noen, verken liten eller stor, unntatt kongen av Israel." 32 Da vognkommandørene så Josjafat, tenkte de: "Sikkert er dette kongen av Israel." Så de vendte seg for å angripe ham, men Josjafat ropte ut. 33 Da vognkommandørene så at han ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham. 34 Men en mann spente buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i hans rustning. Han sa til sin vognfører: "Snu og få meg ut av kampen, for jeg er såret." 35 Kampen raste den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne. Men blodet fra hans sår rant ned på gulvet i vognen, og om kvelden døde han. 36 Ved solnedgang gikk et rop gjennom hæren: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land!" 37 Slik døde kongen og ble ført til Samaria, hvor de begravde ham. 38 De vasket vognen ved en dam i Samaria, hvor prostituerte badet, og hundene slikket opp hans blod, akkurat som Herrens ord hadde talt. 39 Nå resten av Akabs gjerninger, og alt han gjorde—elfenbenspalasset han bygde og byene han befestet—er de ikke skrevet i Krønikerboken til Israels konger? 40 Akab ble lagt til hvile med sine forfedre, og hans sønn Akasja etterfulgte ham som konge. 41 Josjafat, sønn av Asa, begynte å regjere over Juda i det fjerde året av Akab, kongen av Israel. 42 Josjafat var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mors navn var Asuba, datter av Silhi. 43 Han fulgte i sin far Asas veier og vek ikke av fra dem; han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble ikke offerhaugene fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der. 44 Josjafat opprettholdt fredelige forhold med kongen av Israel. 45 Når det gjelder resten av Josjafats gjerninger, de mektige gjerningene han utførte og kampene han kjempet—er de ikke skrevet i Krønikerboken til Judas konger? 46 Han fjernet fra landet de gjenværende mannlige tempelprostituerte som var igjen fra hans far Asas dager. 47 Det var ingen konge i Edom; en stedfortreder styrte i stedet for en konge. 48 Josjafat bygde Tarsis-skip for å seile til Ofir etter gull, men de seilte aldri, for de ble vraket ved Esjon-Geber. 49 I denne perioden foreslo Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: "La mine menn seile med dine," men Josjafat avslo. 50 Josjafat ble lagt til hvile med sine forfedre og ble begravet med dem i sin far Davids by. Og hans sønn Joram etterfulgte ham som konge. 51 Akasja, sønn av Akab, begynte å regjere over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte over Israel i to år. 52 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vandret i sin fars og mors veier og i Jeroboams vei, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde. 53 Han tjente og tilba Baal og vakte Herrens, Israels Guds, vrede, akkurat som hans far hadde gjort.