Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

1. Kongebok 22,36

34 Men en mann spente buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i hans rustning. Han sa til sin vognfører: "Snu og få meg ut av kampen, for jeg er såret."

35 Kampen raste den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne. Men blodet fra hans sår rant ned på gulvet i vognen, og om kvelden døde han.

Ved solnedgang gikk et rop gjennom hæren: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land!"

37 Slik døde kongen og ble ført til Samaria, hvor de begravde ham.

38 De vasket vognen ved en dam i Samaria, hvor prostituerte badet, og hundene slikket opp hans blod, akkurat som Herrens ord hadde talt.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og ved solens nedgang gikk der det rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
OTB
Ved solnedgang gikk et rop gjennom hæren: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land!"
B1930
Og ved solens nedgang gikk der det rop gjennem leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
BSB
As the sun was setting, the cry rang out in the army: “Every man to his own city, and every man to his own land!”
KJV
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
WEB
A cry went throughout the army about the going down of the sun, saying, “Every man to his city, and every man to his country!”
ASV
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
DARBY
And there went the cry throughout the host at the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country!
BLB
And a shout went throughout the army at the going in of the sun, saying, “Each man to his city, and each man to his own land.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • 2. Kongebok 14,12

    Juda ble beseiret av Israel, og hver mann flyktet til sitt eget telt.

    Les i sammenheng

  • Dommerne 7,7–8

    Herren sa til Gideon: "Med de tre hundre mennene som lepjet, vil Jeg frelse deg og overgi midianittene i dine hender. La alle de andre dra hjem."

    Les i sammenheng

  • 1. Samuelsbok 4,10

    Så kjempet filisterne, og Israel ble beseiret. Hver mann flyktet til sitt telt. Slaktingen var veldig stor—tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.

    Les i sammenheng

  • 1. Kongebok 12,24

    'Dette sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og ikke kjempe mot deres slektninger, Israels sønner; vend hver mann tilbake til sitt hus, for denne saken er fra Meg.'" Så de lyttet til Herrens ord, og vendte tilbake og gikk sin vei, i henhold til Herrens ord.

    Les i sammenheng

  • 1. Kongebok 22,17

    Da sa Mika:
    "Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten hyrde,
    og Herren sa: 'Disse har ingen herre; la hver av dem vende tilbake til sitt hjem i fred.'"

    Les i sammenheng

  • 1. Kongebok 12,16

    Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Nå se til ditt eget hus, David!" Så dro Israel til sine telt.

    Les i sammenheng

  • 2. Samuelsbok 19,8

    Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og da det ble fortalt til hele folket, og det ble sagt: "Se, kongen sitter i porten," da kom hele folket fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet, hver til sitt telt.

    Les i sammenheng

  • 1. Kongebok 22,31

    I mellomtiden hadde kongen av Aram beordret sine trettito vognkommandører: "Ikke angrip noen, verken liten eller stor, unntatt kongen av Israel."

    Les i sammenheng