Mot og styrke

Da vil du blomstre og ha suksess,
hvis du er flittig og følger forskriftene og lovene
som Herren befalte Moses angående Israel.
Vær sterk og modig, frykt ikke eller bli motløs.

Da sa David til sin sønn Salomo,
“Vær sterk og modig, og handle;
frykt ikke og bli ikke motløs,
for Herren Gud, min Gud, er med deg.
Han vil ikke svikte deg eller forlate deg før alt arbeidet for tjenesten i Herrens hus er fullført.

Men dere, vær modige og mist ikke motet, for det er en belønning for deres arbeid.»

Vær sterke, og la oss vise oss modige for vårt folks skyld og for vår Guds byer; og må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»

⁶ Vær sterke og modige. Frykt ikke eller bli skremt av dem, for Herren din Gud går med deg; Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»

⁷ Så kalte Moses Josva og sa til ham i nærvær av hele Israel: «Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som deres arv.

⁸ Herren selv går foran deg og vil være med deg; Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Vær ikke redd; bli ikke motløs.»

¹¹ "Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som nærmer seg kongen i den indre gården uten å bli tilkalt, står overfor den samme loven: død, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt tilkalt til å komme til kongen på tretti dager."

¹² Esters ord ble formidlet til Mordekai.

¹³ Mordekai sendte dette svaret tilbake til Ester: "Ikke tro at fordi du er i kongens hus, vil du alene av alle jødene unnslippe.

¹⁴ For hvis du forblir taus i denne tiden, vil lettelse og redning for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars familie vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har oppnådd din kongelige posisjon?"

¹⁵ Da svarte Ester Mordekai:

¹⁶ "Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Ikke spis eller drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenere vil faste som dere gjør. Etter det vil jeg gå til kongen, selv om det er mot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."

Men vær nå sterk, Serubabel,’ erklærer Herren.
‘Vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten.
Vær sterke, alle dere folk i landet,’ erklærer Herren,
‘og arbeid; for jeg er med dere,’ erklærer hærskarenes Herre.

⁶ Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.

⁷ Bare vær sterk og meget modig; vær nøye med å handle etter hele den loven som min tjener Moses påla deg; vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan lykkes hvor du enn går.

⁸ Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn; du skal grunne på den dag og natt, så du er nøye med å gjøre etter alt som står skrevet i den. Da vil du gjøre din vei fremgangsrik og lykkes.

⁹ Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og bli ikke skremt, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går."

Da stilnet Kaleb folket foran Moses og sa: "Vi bør dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert seire over det."

Vær sterke og la deres hjerte være modig,
Alle dere som håper på Herren.

⁶ Og Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting kan hindre Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»

⁷ Og våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå videre; jeg er med deg av hjertet og sjelen.»

³² David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå og kjempe mot ham."

³³ Men Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom."

³⁴ Men David sa til Saul: "Din tjener passet sin fars sauer. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,

³⁵ gikk jeg etter den og slo den, og reddet lammet fra dens munn. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den ved skjegget og slo den og drepte den.

³⁶ Din tjener har overvunnet både løven og bjørnen; og denne uomskårne filisteren vil bli som en av dem, siden han har utfordret den levende Guds hærer."

³⁷ Og David sa: "Herren, som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, vil redde meg fra denne filisterens hånd." Og Saul sa til David: "Gå, og måtte Herren være med deg."

"Vær sterke og modige. Vær ikke redde eller motløse på grunn av kongen av Assyria eller på grunn av hele den mengden som er med ham; for den som er med oss er større enn den som er med ham.

Den natten viste Herren seg for Paulus og sa: «Vær ved godt mot! Slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

³ Dronning Ester svarte, “Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager deg, gi meg mitt liv—dette er min bønn. Og spar mitt folk—dette er min anmodning.

⁴ For mitt folk og jeg er blitt solgt for å bli ødelagt, drept og utslettet. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg ha forblitt stille, fordi slik nød ikke ville rettferdiggjøre å uroe kongen.”

⁵ Kong Ahasverus spurte dronning Ester, “Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre en slik ting?”

⁶ Ester sa, “En motstander og fiende! Denne onde Haman!” Da ble Haman skrekkslagen foran kongen og dronningen.

Da sa Debora til Barak: “Stå opp! For dette er dagen Herren har gitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått foran deg?” Så dro Barak ned fra Taborfjellet med ti tusen menn som fulgte ham.

Josva sa til dem: "Vær ikke redde eller motløse; vær sterke og modige, for Herren vil gjøre dette med alle fiendene dere kjemper mot."

Men jeg sa: “Skulle en mann som meg flykte? Og hvem som meg ville gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.”

⁸ Hvis Herren finner velbehag i oss, vil Han føre oss inn i dette landet, et land som flyter med melk og honning, og gi det til oss.

⁹ Bare gjør ikke opprør mot Herren. Frykt ikke folkene i landet, for de vil bli vårt bytte. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.”

Vær våkne, stå faste i troen, vær modige, vær sterke.

Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forsto at de var ulærde og vanlige menn, ble de forundret og kjente dem igjen som noen som hadde vært med Jesus.

¹⁵ Nå, hvis dere er klare, når dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, trigon, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, til å falle ned og tilbe bildet jeg har laget, så er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i en brennende ovn. Og hvilken gud vil kunne redde dere fra mine hender?"

¹⁶ Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: "Nebukadnesar, vi trenger ikke å forsvare oss i denne saken.

¹⁷ Hvis vi blir kastet i den brennende ovnen, er Gud vi tjener i stand til å redde oss fra den, og han vil redde oss fra din hånd, konge.

¹⁸ Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullbildet du har satt opp."

¹⁹ Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lytte til dere fremfor til Gud.

²⁰ For vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt.»

Etter at de hadde bedt, ble stedet hvor de var samlet, rystet. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.

Da svarte Paulus: "Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."

Så ta mot til dere, menn, for jeg har tro på Gud at det vil skje akkurat som han har sagt meg.

Brødrene og søstrene der, som hadde hørt om vår ankomst, reiste så langt som til Forum Appii og De tre vertshusene for å møte oss. Da han så dem, takket Paulus Gud og tok mot til seg.

³⁰ Paulus ble der i to hele år i sitt eget leide hus og ønsket alle som kom til ham velkommen,

³¹ forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.

Men Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens utvalgte mat eller vin, og søkte tillatelse fra lederen for tjenestemennene om ikke å gjøre seg uren på denne måten.

Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så Ham som er usynlig.

⁷ Men Ebed-Melek, en kusjitt, en tjenestemann i det kongelige palasset, hørte at de hadde satt Jeremias i brønnen. Nå satt kongen ved Benjamin-porten;

⁸ Ebed-Melek gikk ut fra palasset og talte til kongen og sa:

⁹ "Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i en brønn, hvor han vil dø på grunn av sulten, for det er ikke mer brød i byen."

Derfor tilbrakte Paulus og Barnabas en betydelig tid der, og talte frimodig med tillit til Herren, som bekreftet budskapet om sin nåde ved å tillate tegn og under å bli utført gjennom dem.

Da klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. Og de falt foran Jonatan, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.

³⁴ Men David sa til Saul: "Din tjener passet sin fars sauer. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,

³⁵ gikk jeg etter den og slo den, og reddet lammet fra dens munn. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den ved skjegget og slo den og drepte den.

Da talte Paulus og Barnabas frimodig: "Det var nødvendig å tale Guds ord til dere først. Siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.

Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk tilbake inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

Men jeg anser ikke mitt liv for å være verdt noe for meg; mitt eneste mål er å fullføre løpet og fullføre tjenesten jeg mottok fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.

³² Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

³³ som ved tro beseiret kongeriker, håndhevet rettferdighet, oppnådde løfter, lukket løvenes gap,

³⁴ slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke ut av svakhet, ble mektige i krig, satte fremmede hærer på flukt.

¹² Da sa Jeremias til alle embetsmennene og hele folket: "Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.

¹³ Nå, reformer deres veier og deres gjerninger og adlyd Herren deres Gud. Da vil Herren angre på den ulykken han har uttalt mot dere.

¹⁴ Når det gjelder meg, er jeg i deres hender; gjør med meg som dere finner passende og riktig.

Han svarte, “Ta meg opp og kast meg i havet, så vil det bli rolig. Jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.”