Salmene 38

En salme av David, for å bringe i erindring.

¹ Herre, irettesett meg ikke i din vrede,
Og straff meg ikke i din brennende harme. ² For dine piler har truffet meg dypt,
Og din hånd har tynget tungt på meg. ³ Det er ingen frisk del i mitt kjøtt på grunn av din indignasjon;
Det er ingen helse i mine ben på grunn av min synd. ⁴ For mine overtredelser har overveldet meg;
Som en tung byrde er de for tunge for meg å bære. ⁵ Mine sår er ubehagelige og betente
På grunn av min egen dårskap. ⁶ Jeg er lutet og dypt bøyd ned;
Jeg går i sorg hele dagen. ⁷ For mine sider er fylt med brenning,
Og det er ingen frisk del i mitt kjøtt. ⁸ Jeg føler meg svak og fullstendig knust;
Jeg stønner på grunn av uroen i mitt hjerte. ⁹ Herre, all min lengsel er foran deg;
Og mitt sukk er ikke skjult for deg. ¹⁰ Mitt hjerte banker vilt, min styrke svikter meg;
Og lyset i mine øyne, selv det har forlatt meg. ¹¹ Mine kjære og mine venner holder avstand fra min lidelse,
Og mine slektninger står langt borte. ¹² De som søker mitt liv setter feller for meg;
Og de som søker å skade meg snakker om ødeleggelse,
Og planlegger bedrag hele dagen. ¹³ Men jeg, som en døv, hører ikke;
Og jeg er som en som ikke kan tale, som ikke åpner sin munn. ¹⁴ Ja, jeg er som en som ikke hører,
Og i hvis munn det ikke er noen argumenter. ¹⁵ For jeg venter på deg, Herre;
Du vil svare, Herre min Gud. ¹⁶ For jeg sa: "La dem ikke glede seg over meg,
De som, når min fot glir, ville opphøye seg over meg." ¹⁷ For jeg er på randen av å falle,
Og min sorg er alltid foran meg. ¹⁸ For jeg bekjenner min skyld;
Jeg er fylt med angst på grunn av min synd. ¹⁹ Men mine fiender er kraftige og sterke,
Og de som urettferdig hater meg er mange. ²⁰ Og de som gjengjelder ondt for godt,
De motsetter seg meg, fordi jeg forfølger det som er godt. ²¹ Forlat meg ikke, Herre;
Min Gud, vær ikke fjern fra meg! ²² Skynd deg å hjelpe meg,
Herre, min frelse!