Ordspråkene 7

¹ Min sønn, bevar mine ord og ta vare på mine bud hos deg. ² Hold mine bud og lev; vokt mine lærdommer som din øyes pupill. ³ Bind dem om dine fingre; skriv dem på ditt hjertes tavle. ⁴ Si til visdommen: «Du er min søster,» og kall innsikten din nære venn, ⁵ så de kan beskytte deg mot den utro kvinnen, fra den fremmede kvinnen som smigrer med sine ord. ⁶ For ved vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret, ⁷ og jeg så blant de enfoldige, jeg la merke til blant de unge, en ung mann uten forstand, ⁸ som gikk langs gaten nær hennes hjørne, tok veien til hennes hus ⁹ i skumringen, om kvelden, i nattens mørke. ¹⁰ Og se, en kvinne kommer for å møte ham, kledd som en prostituert og med listig hjerte. ¹¹ Hun er høylytt og opprørsk; hennes føtter blir ikke hjemme; ¹² nå i gatene, nå på torgene, hun lurer ved hvert hjørne. ¹³ Hun griper ham og kysser ham, og med freidig ansikt sier hun: ¹⁴ «Jeg har oppfylt mine løfter i dag, og jeg har mat fra mine fredsoffer hjemme. ¹⁵ Så jeg kom ut for å møte deg, for å søke deg ivrig, og jeg har funnet deg! ¹⁶ Jeg har pyntet min seng med tepper, med fargede laken fra Egypt. ¹⁷ Jeg har duftet min seng med myrra, aloe og kanel. ¹⁸ Kom, la oss drikke dypt av kjærlighet til morgenen; la oss glede oss med kjærtegn. ¹⁹ For min mann er borte; han har dratt på en lang reise. ²⁰ Han har tatt en pose med penger med seg og vil ikke komme tilbake før fullmånen.» ²¹ Med sine mange overtalelser lokker hun ham; med sine glatte lepper forfører hun ham. ²² Plutselig følger han henne som en okse går til slakteren,
eller som en hjort som trår inn i en felle, ²³ til en pil gjennomborer hans lever;
som en fugl som haster inn i en snare,
uten å vite at det vil koste ham livet. ²⁴ Så nå, mine sønner, lytt til meg, og gi akt på hva jeg sier. ²⁵ La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, vandre ikke inn på hennes stier. ²⁶ For hun har felt mange ofre; hennes drepte er en stor mengde. ²⁷ Hennes hus er en motorvei til graven, som fører ned til dødens kamre.