Forkynneren 3

¹ Det er en tid for alt som skjer, og en tid for hver handling under himmelen: ² En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet, ³ En tid for å drepe og en tid for å helbrede, en tid for å rive ned og en tid for å bygge opp, ⁴ En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse, ⁵ En tid for å spre steiner og en tid for å samle dem, en tid for å omfavne og en tid for å avstå fra å omfavne, ⁶ En tid for å lete og en tid for å gi opp letingen, en tid for å beholde og en tid for å kaste, ⁷ En tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen, en tid for å tie og en tid for å tale, ⁸ En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred. ⁹ Hva har arbeiderne igjen for sitt strev? ¹⁰ Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å beskjeftige seg med. ¹¹ Han har gjort alt vakkert i sin tid. Han har også lagt evigheten i menneskets hjerte, men likevel kan ingen fatte hva Gud har gjort fra begynnelse til slutt. ¹² Jeg vet at det ikke er noe bedre for mennesker enn å glede seg og gjøre godt i livet. ¹³ Dessuten, at hver enkelt kan spise og drikke og finne tilfredsstillelse i alt sitt strev—dette er Guds gave. ¹⁴ Jeg vet at alt Gud gjør, vil vare evig; ingenting kan legges til det, og ingenting kan tas fra det. Gud gjør dette for at mennesker skal frykte Ham. ¹⁵ Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har vært før; og Gud kaller fortiden til regnskap. ¹⁶ Dessuten har jeg sett under solen at på rettens plass er det ondskap, og på rettferdighetens plass er det ondskap. ¹⁷ Jeg sa til meg selv: “Gud vil dømme både de rettferdige og de onde, for det er en tid for hver sak og hver gjerning.” ¹⁸ Jeg sa også til meg selv om menneskene: “Gud tester dem for at de skal se at de er som dyrene.” ¹⁹ For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er den samme: Som den ene dør, dør også den andre. De har alle den samme ånd; menneskene har ingen fordel fremfor dyrene. Alt er meningsløst. ²⁰ Alle vender tilbake til samme sted; alle kommer fra støv, og til støv vender alle tilbake. ²¹ Hvem kan avgjøre om menneskets ånd stiger oppover og om dyrets ånd går ned i jorden? ²² Så jeg så at det ikke er noe bedre enn at et menneske er lykkelig i sitt arbeid, for det er hans lodd. For hvem kan bringe dem til å se hva som vil skje etter dem?