2. Mosebok 10

¹ Da sa Herren til Moses: «Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, så jeg kan utføre disse tegnene mine blant dem, ² slik at du kan fortelle dine sønner og barnebarn hvordan jeg gjorde narr av egypterne og hvordan jeg utførte mine tegn blant dem, så dere kan vite at jeg er Herren.» ³ Så gikk Moses og Aron til farao og sa: «Så sier Herren, hebreernes Gud: ‘Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg. ⁴ For hvis du fortsetter å nekte å la mitt folk dra, merk deg, i morgen vil jeg bringe gresshopper inn i ditt område. ⁵ De vil dekke landets overflate slik at ingen kan se det. De vil fortære det som er igjen etter haglet, inkludert hvert tre som vokser på markene dine. ⁶ Dine hus vil bli fylt med dem, sammen med husene til alle dine tjenere og alle egypterne—noe verken dine fedre eller dine bestefedre har sett fra den dagen de bosatte seg i dette landet til nå.’» Så vendte Moses seg bort og forlot farao. ⁷ Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La folket dra, så de kan tjene Herren sin Gud. Innser du ennå ikke at Egypt er ødelagt?» ⁸ Så ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud! Men fortell meg hvem som skal dra.» ⁹ Moses sa: «Vi skal dra med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, og med våre flokker og hjorder, for vi må holde en fest for Herren.» ¹⁰ Da sa han til dem: «Herren være med dere hvis jeg lar dere dra med deres små! Klart dere har onde hensikter. ¹¹ Nei! Bare mennene kan dra og tjene Herren, siden det er det dere ønsker.» Så ble Moses og Aron drevet ut fra faraos nærvær. ¹² Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din over Egyptens land for gresshoppene, så de kan komme over landet og fortære hver plante i landet, alt som er igjen etter haglet.» ¹³ Så rakte Moses ut staven sin over Egyptens land, og Herren sendte en østlig vind over landet hele den dagen og hele natten. Om morgenen hadde vinden brakt gresshoppene. ¹⁴ Gresshoppene kom opp over hele Egyptens land og slo seg ned i hele Egyptens område i stort antall. Aldri før hadde det vært en slik plage av gresshopper, og det vil aldri bli igjen. ¹⁵ De dekket hele landets overflate til det ble mørkt. De fortærte hver plante i landet og all frukten på trærne som haglet hadde latt være. Ingenting grønt ble igjen på tre eller plante i hele Egyptens land. ¹⁶ Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. ¹⁷ Nå, tilgi min synd, vær så snill, bare denne ene gangen, og be til Herren deres Gud om å ta bort denne døden fra meg.» ¹⁸ Så forlot Moses farao og ba til Herren. ¹⁹ Så forandret Herren vinden til en meget sterk vestlig vind, som tok opp gresshoppene og drev dem inn i Rødehavet. Ikke en eneste gresshoppe var igjen i hele Egyptens område. ²⁰ Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han tillot ikke israelittene å dra. ²¹ Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så mørke sprer seg over Egyptens land—et mørke som kan føles.» ²² Så rakte Moses ut hånden mot himmelen, og tykt mørke dekket hele Egyptens land i tre dager. ²³ Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Likevel hadde alle israelittene lys i sine boliger. ²⁴ Da kalte farao på Moses og sa: «Gå, tjen Herren; også deres små kan dra med dere, men la deres flokker og hjorder bli igjen.» ²⁵ Men Moses sa: «Du må også la oss få ofre og brennoffer å bære fram for Herren vår Gud. ²⁶ Våre husdyr må også dra med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta noen av dem for å tjene Herren vår Gud, og før vi kommer dit, vet vi ikke hva vi skal bruke for å tjene Herren.» ²⁷ Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han var ikke villig til å la dem dra. ²⁸ Da sa farao til Moses: «Gå bort fra meg! Pass på at du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.» ²⁹ Moses svarte: «Du har talt sant; jeg skal aldri se ditt ansikt igjen!»