2. Mosebok 13

¹ Herren talte til Moses og sa, ² “Vigsle til Meg hver førstefødt, den første avkom av hvert morsliv blant israelittene, enten menneske eller dyr; det tilhører Meg.” ³ Moses sa til folket: “Husk denne dagen, dagen dere kom ut av Egypt, ut av slavehuset, for Herren førte dere ut med en mektig hånd. Ikke spis noe som inneholder gjær. ⁴ Denne dagen markerer deres avreise i måneden Abib. ⁵ Når Herren fører dere inn i landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, landet Han sverget til deres forfedre å gi dere, et land som flyter med melk og honning, skal dere holde denne seremonien i denne måneden: ⁶ I syv dager skal dere spise usyret brød, og på den syvende dagen skal dere holde en fest for Herren. ⁷ Spis usyret brød i disse syv dagene; ingenting med gjær skal sees blant dere, og ingen gjær skal sees noe sted innenfor deres grenser. ⁸ På den dagen skal du si til din sønn: ‘Det er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg kom ut av Egypt.’ ⁹ Det skal være som et tegn på din hånd og en påminnelse på din panne om at Herrens lov skal være på dine lepper, for med en mektig hånd førte Herren deg ut av Egypt. ¹⁰ Du må holde denne forskriften til sin fastsatte tid år etter år. ¹¹ “Når Herren fører dere inn i landet til kanaaneerne og gir det til dere, som Han lovet med ed til deg og dine forfedre, ¹² skal du overgi til Herren det første avkom av hvert morsliv. Alle de førstefødte hannkjønn av ditt buskap tilhører Herren. ¹³ For hver førstefødt esel, skal du erstatte med et lam, men hvis du ikke erstatter det, skal du bryte nakken på det. Løs ut hver førstefødt blant dine sønner. ¹⁴ I fremtiden, når din sønn spør deg: ‘Hva betyr dette?’ skal du si til ham: ‘Med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset. ¹⁵ Da Farao hardnakket nektet å la oss gå, drepte Herren de førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Dette er grunnen til at jeg ofrer til Herren det første hannkjønn av hvert morsliv og løser ut hver av mine førstefødte sønner.’ ¹⁶ Det skal være som et tegn på din hånd og som minnebånd på din panne, for med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt.” ¹⁷ Da Farao lot folket gå, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmere, for Gud sa: “Hvis de møter krig, kan de ombestemme seg og vende tilbake til Egypt.” ¹⁸ Så Gud ledet folket rundt gjennom ørkenen mot Rødehavet, og israelittene dro opp ut av Egypt klare for kamp. ¹⁹ Moses tok med seg Josefs ben, fordi Josef hadde latt israelittene sverge en ed og si: “Gud vil sikkert komme til deres hjelp, og da må dere ta mine ben med dere herfra.” ²⁰ Etter å ha forlatt Sukkot, slo de leir ved Etam på kanten av ørkenen. ²¹ Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem, og om natten i en ildstøtte for å gi lys, slik at de kunne reise både dag og natt. ²² Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten forlot sin plass foran folket.