1. Mosebok 50
1 Josef falt over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham. 2 Josef instruerte legene i sin tjeneste om å balsamere hans far Israel. Så legene balsamerte ham. 3 Balsameringen tok førti dager, da det var den vanlige perioden som krevdes. Egypterne sørget over ham i sytti dager. 4 Da sørgedagene var fullført, talte Josef til faraos husstand og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, vær så snill å tale til farao på mine vegne og si, 5 ‘Min far fikk meg til å sverge en ed og sa: “Se, jeg er i ferd med å dø; i graven jeg forberedte for meg selv i Kanaans land, skal du begrave meg der.” La meg nå dra opp og begrave min far; så skal jeg vende tilbake.’” 6 Farao svarte: "Gå og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge." 7 Så dro Josef opp for å begrave sin far. Med ham dro alle faraos tjenestemenn, de eldste i hans husstand, og alle de eldste i Egypt, 8 sammen med hele Josefs husstand, hans brødre og hans fars husstand. Bare deres barn, flokker og hjorder ble igjen i Gosen. 9 Vogner og ryttere fulgte også med ham. Det var et meget stort følge. 10 Da de nådde treskeplassen til Atad, bortenfor Jordan, sørget de med en meget stor og sorgfull klage; Josef holdt en syv dagers sørgeperiode for sin far. 11 Da kanaanittene som bodde der så sørgingen ved treskeplassen til Atad, sa de: “Dette er en høytidelig sørging for egypterne.” Derfor ble stedet kalt Abel Mizraim, som er bortenfor Jordan. 12 Så gjorde Jakobs sønner for ham som han hadde instruert dem: 13 De førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, overfor Mamre, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken som et gravsted fra hetitten Efron. 14 Etter å ha begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, sammen med sine brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far. 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: “Hva om Josef bærer nag mot oss og gjengjelder oss for all den urett vi gjorde mot ham?” 16 Derfor sendte de bud til Josef og sa: “Din far ga dette påbudet før han døde: 17 ‘Dette skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi dine brødres overtredelser og deres synd, for de behandlet deg dårlig.’ Nå, vær så snill å tilgi overtredelsene til din fars Guds tjenere.” Josef gråt da de talte til ham. 18 Da kom også hans brødre og bøyde seg ned for ham og sa: “Se, vi er dine tjenere.” 19 Men Josef sa til dem: “Vær ikke redde, for er jeg i Guds sted? 20 Dere hadde onde hensikter mot meg, men Gud brukte det til det gode, for å oppnå det som nå skjer, frelsen av mange liv. 21 Så vær da ikke redde. Jeg vil sørge for dere og deres små.” Og han trøstet dem og talte vennlig til dem. 22 Josef ble værende i Egypt, han og hans fars husstand. Han levde til han ble hundre og ti år gammel. 23 Han så tredje generasjon av Efraims barn, og også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær. 24 Josef sa til sine brødre: “Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil sikkert komme dere til hjelp og føre dere opp fra dette landet til det landet Han lovet med ed til Abraham, Isak og Jakob.” 25 Så fikk Josef Israels sønner til å sverge en ed og sa: “Gud vil sikkert komme dere til hjelp, og dere må føre mine ben opp fra dette stedet.” 26 Så døde Josef i en alder av hundre og ti år, og etter at de balsamerte ham, ble han plassert i en kiste i Egypt.