Skapelsen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

¹⁵ Sønnen reflekterer den usynlige Gud, den førstefødte over hele skapelsen.

¹⁶ For i ham ble alle ting skapt: ting i himmelen og på jorden, synlige og usynlige, enten troner eller herredømmer eller herskere eller myndigheter; alle ting er skapt gjennom ham og for ham.

¹⁷ Han eksisterte før alle ting, og ved ham holdes alle ting sammen.

⁴ Hvor var du da jeg grunnla jorden?
Fortell, hvis du har forstand.

⁵ Hvem fastsatte dens mål? Du vet det vel!
Eller hvem strakte målesnoren over den?

⁶ Hva ble dens fundamenter satt på,
eller hvem la dens hjørnestein—

⁷ da morgenstjernene sang sammen
og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁸ «Hvem stengte havet med dører
da det brøt fram fra morslivet,

⁹ da jeg kledde det med skyer
og svøpte det i tett mørke,

¹⁰ da jeg satte grenser for det
og satte bommer og dører,

¹ Herre, vår Herre,
Hvor majestetisk er ditt navn over hele jorden,
Du som har vist din prakt over himmelen!

² Fra munnen til spedbarn og diebarn har du grunnlagt styrke
På grunn av dine motstandere,
For å bringe fienden og hevneren til taushet.

³ Når jeg betrakter din himmel, dine henders verk,
Månen og stjernene, som du har satt der,

⁴ Hva er mennesket at du husker på dem,
Og hva er et menneskebarn at du tar deg av ham?

⁵ Likevel har du gjort dem litt lavere enn det guddommelige,
Og du kroner dem med herlighet og ære!

⁶ Du har gitt dem herredømme over dine henders verk;
Du har lagt alt under deres føtter,

⁷ Alle sauer og okser,
Og også markens dyr,

¹ Men Ånden sier tydelig at i senere tider skal noen falle fra troen, idet de gir etter for villedende ånder og onde lærdommer,

² gjennom hykleriet til dem som taler løgn, deres samvittigheter er som om de er brennemerket med en glødende jern,

³ som forbyr ekteskap og påbyr å avstå fra mat som Gud har skapt for å bli mottatt med takknemlighet av dem som tror og kjenner sannheten.

⁴ For alt Gud har skapt er godt, og ingenting skal avvises hvis det mottas med takknemlighet;

⁵ for det er helliget ved Guds ord og bønn.

²⁴ Gud, som skapte verden og alt i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort med menneskehender.

²⁵ Heller ikke blir han tjent av menneskehender, som om han trengte noe, siden det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting.

²⁶ Fra ett menneske skapte han alle nasjoner av menneskeheten for å bo over hele jorden, og han fastsatte deres bestemte tider og grensene for deres bosteder,

²⁷ slik at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle seg frem til ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.

²⁸ For i ham lever vi, beveger vi oss og er til, som også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er faktisk hans slekt.’

²⁹ Siden vi altså er Guds slekt, bør vi ikke tenke at den guddommelige natur er lik gull eller sølv eller stein, et bilde laget av menneskelig design og dyktighet.

²⁶ Så sa Gud: "La oss lage mennesket i vårt bilde, i vår likhet, så de kan ha herredømme over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over husdyrene og alle de ville dyrene, og over alle krypene som rører seg på jorden."

²⁷ Så Gud formet mennesket i sitt eget bilde,
i Guds bilde skapte Han dem;
mann og kvinne skapte Han dem.

Gud så alt Han hadde laget, og det var overmåte godt. Slik ble den sjette dagen avsluttet, med kveld og morgen.

Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, slik at det som sees ikke ble til av synlige ting.

²⁶ Løft opp øynene og se til himlene: Hvem skapte alt dette? Det er Han som fører ut stjernehæren én etter én og kaller hver av dem ved navn. På grunn av Hans store makt og veldige styrke mangler ikke én av dem.

²⁷ Hvorfor klager du, Jakob? Hvorfor sier du, Israel, "Min vei er skjult for Herren; min sak er oversett av min Gud"?

²⁸ Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Herren er den evige Gud, Skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett eller sliten, og Hans forståelse er utenfor menneskelig rekkevidde.

⁵ Så sier Gud Herren, som skapte himlene og spente dem ut, som bredte ut jorden og alt som kommer fra den, som gir åndedrett til folket på den og ånd til dem som vandrer på den:

⁶ «Jeg er Herren; jeg har kalt deg i rettferdighet, jeg vil holde deg ved hånden og vokte deg, og jeg vil sette deg til en pakt for folket, et lys for folkene,

¹² Han er den som med sin kraft skapte jorden. Han grunnfestet verden med sin visdom, og med sin forstand bredte han ut himlene.

¹³ Når han taler, er det et brus av vann i himlene, og han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han sender lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

¹ I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

² Han var hos Gud i begynnelsen.

³ Alle ting ble til ved ham, og uten ham ble ikke én ting til av det som er blitt til.

⁷ Han strekker ut de nordlige himler over tomrommet
og henger jorden på intet.

⁸ Han binder opp vannene i sine skyer,
likevel brister ikke skyene under deres vekt.

⁹ Han skjuler fullmånens ansikt,
sprer sin sky over den.

¹⁰ Han har trukket en sirkel på vannets overflate,
markerer grensen mellom lys og mørke.

Du alene er Herren. Du skapte himlene, himlenes himmel med hele deres stjernehær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir liv til alle dem, og himmelens hærskare tilber deg.

¹ Himlene forteller om Guds herlighet;
Hvelvingen forkynner hans henders verk.

² Dag etter dag strømmer tale frem,
Natt etter natt bringer kunnskap.

³ De taler ikke, de bruker ikke ord;
Deres røst høres ikke.

⁴ Deres budskap har nådd ut til hele jorden,
Og deres ord til verdens ende.
I dem har han satt en bolig for solen,

⁵ Som en brudgom som kommer ut av sitt kammer;
Den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

⁶ Dens oppgang er fra himmelens ene ende,
Og dens kretsløp til den andre enden av dem;
Og intet er skjult for dens varme.

¹ Jorden er Herrens, og alt den rommer,
Verden, og de som bor i den.

² For han har grunnlagt den på havene
Og gjort den fast på vannene.

⁶ Ved Herrens ord ble himlene skapt,
Og ved Hans munns ånde hele deres hær.

⁷ Han samler havets vann som en haug;
Han lagrer dypene i forrådshus.

⁸ La hele jorden frykte Herren;
La alle verdens innbyggere stå i ærefrykt for Ham.

⁹ For Han talte, og det skjedde;
Han befalte, og det sto fast.

¹⁹ Han skapte månen til å fastsette tider;
Solen vet hvor den skal gå ned.

²⁰ Du bringer mørke, og det blir natt,
Da rører alle skogens dyr seg.

²¹ De unge løvene brøler etter bytte,
Og søker sin føde fra Gud.

²² Når solen står opp, trekker de seg tilbake,
Og legger seg i sine huler.

²³ Et menneske går ut til sitt arbeid
Og til sin gjerning til kvelden.

²⁴ Herre, hvor mange er Dine verk!
I visdom har Du skapt dem alle;
Jorden er full av Dine skapninger.

¹³ For Du dannet mine innvoller;
Du vevde meg sammen i min mors liv.

¹⁴ Jeg vil takke Deg, for jeg er skremmende og underfullt laget;
Underfulle er Dine verk,
Og min sjel vet det så vel.

¹⁵ Mine ben var ikke skjult for Deg
Da jeg ble dannet i det skjulte,
Og kunstferdig formet i jordens dyp.

¹⁶ Dine øyne så meg da jeg var et foster;
Og i Din bok var de alle skrevet
De dager som var fastsatt for meg,
Da ingen av dem ennå var kommet.

² Jorden var nå en formløs tomhet, og mørke dekket dypets overflate, mens Guds Ånd svevde over vannene.

³ Og Gud sa: "La det bli lys," og det ble lys.

⁴ Gud så at lyset var godt, og Han skilte lyset fra mørket.

⁵ Gud kalte lyset "dag," og mørket kalte Han "natt." Og det ble kveld, og det ble morgen—den første dagen.

⁶ Så sa Gud: "La det være en hvelving mellom vannene for å skille vann fra vann."

⁷ Så Gud laget hvelvingen og skilte vannet under den fra vannet over den. Og det ble slik.

⁴ Dette er beretningene om himmelen og jorden slik de ble skapt, på den tid da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

⁵ Nå hadde ingen busk på marken ennå dukket opp på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret, for Herren Gud hadde ikke sendt regn over jorden, og det var ingen til å arbeide på marken.

⁶ Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele overflaten av marken.

⁷ Da formet Herren Gud en mann av støvet fra marken og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mannen ble en levende sjel.

⁸ Herren Gud plantet en hage i øst, i Eden; og der plasserte Han mannen Han hadde formet.

⁹ Ut av marken lot Herren Gud hvert tre vokse som er tiltalende for øyet og godt for mat. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

“Du er verdig, vår Herre og Gud,
til å motta ære, heder og makt,
for du skapte alle ting,
og ved din vilje eksisterte de og ble skapt.”

⁸ Gud kalte hvelvingen "himmel." Og det ble kveld, og det ble morgen—den andre dagen.

⁹ Og Gud sa: "La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne." Og det ble slik.

¹⁰ Gud kalte det tørre land "jord," og de samlede vannene kalte Han "hav." Og Gud så at det var godt.

¹¹ Så sa Gud: "La jorden frambringe vegetasjon: planter som bærer frø og trær på jorden som bærer frukt med frø i seg, hver etter sitt slag." Og det ble slik.

¹² Jorden brakte fram vegetasjon: planter som bærer frø etter sine slag og trær som bærer frukt med frø i seg etter sine slag. Og Gud så at det var godt.

¹³ Og slik, med kveld og morgen, ble den tredje dagen avsluttet.

¹⁴ Og Gud sa: "La det være lys på himmelens hvelving for å skille dagen fra natten, og la dem tjene som tegn for å markere hellige tider, dager og år,

¹⁵ og la dem være lys på himmelens hvelving for å gi lys på jorden." Og det ble slik.

¹⁶ Gud formet to store lys—det større lyset til å styre dagen og det mindre lyset til å styre natten. Han laget også stjernene.

¹⁷ Gud satte dem på himmelens hvelving for å gi lys på jorden,

¹⁸ for å styre dagen og natten, og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

¹⁹ Og slik, med kveld og morgen, ble den fjerde dagen avsluttet.

²⁰ Og Gud sa: "La vannene vrimle med levende skapninger, og la fugler fly over jorden på himmelens hvelving."

²¹ Så Gud skapte de store sjødyr og alle levende vesener som vannene vrimler av og som beveger seg i dem, etter sine slag, og alle vingede fugler etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

²² Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden."

²³ Og slik, med kveld og morgen, ble den femte dagen avsluttet.

²⁴ Og Gud sa: "La jorden bringe fram levende skapninger etter sine slag: husdyr, kryp og ville dyr, hver etter sitt slag." Og det ble slik.

²⁵ Gud laget de ville dyrene etter sine slag, husdyrene etter sine slag, og krypene på bakken etter sine slag. Og Gud så at det var godt.

¹⁵ "Menn, hvorfor gjør dere disse tingene? Vi er også mennesker, av samme natur som dere, og vi bringer dere et godt budskap, at dere skal vende dere fra disse verdiløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.

¹⁶ I tidligere generasjoner lot han alle nasjoner gå sine egne veier.

¹⁷ Likevel lot han ikke seg selv være uten vitnesbyrd, ved at han gjorde godt og ga dere regn fra himmelen og fruktbare tider, og fylte deres hjerter med mat og glede."

Slik ble himmelen og jorden fullført, sammen med hele deres lyspryd.

Så formet Herren Gud en kvinne av ribbeinet Han hadde tatt ut av mannen, og førte henne til mannen.

Han talte om trær, fra sedertreet som er i Libanon til isopen som vokser på veggen; han talte også om dyr, fugler, krypdyr og fisk.

²⁴ Da de hørte dette, løftet de sine stemmer sammen til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet, og alt som er i dem,

²⁵ du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener, vår far David:
‘Hvorfor raser folkeslagene
og planlegger folkene forgjeves?

Det er et tegn mellom meg og israelittene for alltid, for på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, og på den syvende dagen hvilte han fra sitt arbeid og ble forfrisket.'"

²⁹ Så sa Gud: "Jeg gir dere alle planter på jordens overflate som bærer frø og alle trær som har frukt med frø i seg. De skal være til føde for dere.

³⁰ Og til alle dyrene på jorden og alle fuglene under himmelen og alle krypene som rører seg på jorden—alt som har livets ånde i seg—gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik.

Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke den og ta vare på den.

Han velsignet Abram og sa: “Velsignet være Abram av Gud Den Høyeste, Skaperen av himmel og jord.

“Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.

Han svarte, “Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som skapte havet og det tørre land.”

Og jeg hørte hver skapning i himmelen, på jorden, under jorden og på havet, og alt som er i dem, si:
“Til Ham som sitter på tronen og til Lammet
være velsignelse, ære, herlighet og herredømme i all evighet!”

Og han sa med høy røst: “Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Tilbe Ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannets kilder.”

⁴⁹ ‘Himmelen er min trone,
og jorden er min fotskammel.
Hva slags hus vil dere bygge for meg?’ sier Herren.
‘Eller hvor vil min hvileplass være?

⁵⁰ Er det ikke min hånd som har laget alle disse tingene?’